Redigerer Vitenskap (avsnitt)

===Vitenskapspolitikk===
Vitenskap er også et politisk felt, fordi forskning kan gi teknologi som har stor betydning for produksjon og økonomi, våpenutvikling, helse og miljøvern. Vitenskap kan også gi politisk status, som gjennom romfart eller unike bygge-prosjekter. I Storbritannia har Royal Society fått støtte siden 1600-tallet, og offentlig støtte til universiteter, fra EU eller over statsbudsjettet, er vanlig i Europa.<ref>[http://www.eua.be/activities-services/eua-campaigns/eu-funding-for-universities Strong Universities for Europe]</ref> Hoveddelen av ny patenter i verden utvikles innen bedrifter, og 28 OECD land bruker skatte-incentiver for å støtte opp om forskning.<ref>[http://www.oecd-ilibrary.org/oecd-science-technology-and-industry-scoreboard-2015-summary-english_sti-scoreboard-2015-sum-en.pdf OECD Science, Technology and Industry Scoreboard 2015]</ref>

Vitenskap er også politisk kontroversielt. Vitenskapelig metode forutsetter at hypoteser og data ikke påvirkes av frykt for å miste økonomisk støtte, sosial status eller andre samfunnsmessige faktorer. I Norge skapte fiskeriminister [[Per Sandberg]] debatt blant annet i 2016 <ref>[https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/6nz4r/Per-Sandberg-roter-om-forskning Per Sandberg roter om forskning]</ref><ref>{{kilde www |url=http://forskning.no/forskningspolitikk/2016/11/sandberg-i-ny-forskerstrid |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-10-12 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20171012202729/http://forskning.no/forskningspolitikk/2016/11/sandberg-i-ny-forskerstrid |arkivdato=2017-10-12 }}</ref> ved å skape tvil om statlig finansierte forskningsinstitusjoners uavhengighet og konklusjoner.

Forholdet mellom politikk og forskning er komplisert og variere fra område til område. Klimaforskning er et område som er kontroversielt, fordi feltet leverer prediksjoner som kan brukes som politiske argumenter. Forskning innen atomfysikk er politisk betent, fordi nye nasjoner kan bruke økt kunnskap til å utvikle atomvåpen. Samfunnsforskning kan gi data som angir hvor godt nye lover har fungert eller lage hypoteser for hva som vil skje som følge av politiske endringer, og blir gjenstand for politisk tolkning. Medisinsk forskning eller mikrobiologi kan finne nye sykdommer eller sammenhenger som krever politisk handling, og nye dyre behandlinger utfordrer helseforetakenes budsjettering og prioritering.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse-og-medisin/kreftmedisin-brukes-over-hele-europa-er-for-dyr-for-norge/a/23406085/ Kreftmedisin brukes over hele Europa – er for dyr for Norge], Aanne Stine Sæther</ref> Forskningen påvirkes også av hvilke oppgaver man enklest får penger til. I Norge er petroleumsvirksomheten stor og lønnsom og bruker mye penger på forskning <ref>[http://forskning.no/forskningspolitikk/2017/08/sa-mye-penger-bruker-norge-pa-forskning Så mye penger bruker Norge på forskning], Bård Amundsen</ref>, noe regjeringen støtter <ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Styrker-forskning-pa-energi-og-petroleum/id2005666/ Regjeringen.no: Styrker forskning på energi og petroleum]</ref>, mens forskere i Danmark kritiserer at universitetene bruker penger på slik forskning.<ref>[http://videnskab.dk/kultur-samfund/politikere-har-fuld-tillid-til-olieforskere Politikere har fuld tillid til olieforskere]</ref>