Redigerer Vin (avsnitt)

== Fremstillingsprosessen ==
I og med at vin lages av druer, er det druen som i stor grad bestemmer vinens smak og farge.

Noen [[rødvin]]sdruer kan også brukes til produksjon av [[hvitvin]]. Da fjernes drueskallet før fargen har begynt å slippe ut i [[most (saft)|mosten]], mens fruktkjøtt og saft gjæres.

#Druene '''høstes og sorteres'''. [[Forråtnelse|Råtne]] druer fjernes. Enkelte vinmakere er mer nøye på dette enn andre.
#Druene '''sendes til produksjonslokalet'''. Druene bearbeides tidligst mulig og knuses i en vinpresse tilpasset druesorten og vintypen.
#'''[[Fermentering|Gjæring]]''' (også kalt fermentering). Ved rødvinsproduksjon gjæres most og skall sammen for å gi vinen farge. Fargeuttrekk kalles [[maserasjon]]. Ved hvitvinsproduksjon gjæres bare den fraskilte mosten, mens skall og stilker fjernes. [[Gjær|Gjærsoppen]], som sitter rett innenfor drueskallet, blir aktivert når druen moses og soppen kommer i kontakt med saften. Enkelte produsenter tilsetter sukker før gjæringen. Druemosten er mat for gjær og noen produsenter tilsetter gjærnæring slik at gjæren har det den trenger for å gjære vinen ut. Man tilsette melkesyrebakterier til rødviner og mange hvitviner for å kontrollere omdanningen av skarp malinsyre til mykere melkesyre. Man kan også tilsette eller fjerne syre fra vinen for å gjøre vin mindre slapp eller mindre frisk. Det finnes et vell av enzymer utviklet for å endre farge og smak i vin som man også kan tilsette vinen.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=”Og så stansa jeg litt, og så tenkte jeg”. Fascinasjon og tenkning i møte med moderne maskiner i Alf Prøysens ”Mot nye tider”|publikasjon=Barnboken|doi=10.14811/clr.v37i0.184|url=http://dx.doi.org/10.14811/clr.v37i0.184|dato=2014|fornavn=Hans Kristian|etternavn=Rustad|bind=37|issn=0347-772X|besøksdato=2023-10-04}}</ref>
#'''Filtrering'''. Etter at vinen er lagret ferdig blir den silt for grums, druestein og annet rusk. Enkelte produsenter har også finere filtre som kan sterilisere, fjerner gjærrester og andre mikrober. Dette gir en svært stabil vin som ikke risikerer å ettergjære på flasken men også fører til at vinen også mister mye smak og aroma.<ref name=":3" />
#'''Lagring'''. Hovedregelen er at kvalitetsviner lagres en tid slik at de kan utvikle aroma. Størsteparten av all vin lagres likevel kun kort tid, gjerne på ståltanker. For kvalitetsvin er lagring i [[Eikefat|eiketønner]] vanlig. Mest brukt er amerikansk og fransk [[eik]]. Den amerikanske er kjent for å gi en karakteristisk vaniljepreget aroma. Eik tilfører kompleksitet til vinen.

''[[Terroir]]'' er en betegnelse franskmennene og vinbøndene bruker om vinmarkene sine. Ordet omfatter alt som har med vekstbetingelsene til en vinmark å gjøre. Altså jordsmonnets karakter, vær og temperatur, druetrærnes alder, druetrærnes plantningstetthet. Kort sagt miljøet rundt drueplantene.
*Hvilke druesorter som benyttes, og blandingsforholdet mellom dem.
*Modningsgrad ved høstingen
*Gjæringstemperatur, og jevn kvalitet på druer ved innhøsting.
*Lagringsmåte
*:Eik (eller ikke), og hvilken skog/region eika eventuelt er hentet fra.
*:[[Malolaktisk gjæring]] (rødviner gjennomgår alltid malolaktisk gjæring, om ikke smaker de beskt).