Redigerer Vikna (avsnitt)

=== Forhistorisk tid og bondekulturen ===
[[Fil:Smykke fra Lyngsnes på Ytter-Vikna, Nord-Trøndelag (19885273005).jpg|thumb|Skifersmykke funnet i en myr på Ytre Vikna. Smykket kan ha vært en offergave. {{byline|Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet i samarbeid med Halldis Nergård/Adresseavisen}}]]

Arkeologiske funn påviser menneskelig bosetting i Vikna siden [[Fosna-Hensbacka-kulturen|Fosna-kulturen]], like etter isens tilbaketrekning under [[siste istid]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Alsaker, Sigmund|år=2005|artikkel=Fosnakulturen – pionerene|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie. Bind 1: Landskapet blir landsdel, fram til 1350|forlag=Tapir akademisk forlag|utgivelsessted=Trondheim|isbn=978-82-519-2001-8|side=18–23}}</ref> De eldste boplassene i Vikna ligger 50–80&nbsp;moh. og går trolig tilbake til 7–8&nbsp;000 år f.&nbsp;Kr., noe som følge av landhevingen skulle bety at boplassene lå i strandkanten. Det var antageligvis en fangstkultur. Fra [[yngre steinalder]] 3–2&nbsp;000 f.&nbsp;Kr. er det påvist boplasser på både Indre og Ytre Vikna.<ref name="Olsvik" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Marstrander, Sverre|år=1954|artikkel=Trøndelag i forhistorisk tid|redaktør=Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck|tittel=Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Fylkesbindet for Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylker|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk faglitteratur|side=38–39|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224041}}</ref> Det er funnet flintdolker på Fjukstad, Lissula og Rørvik. I yngre steinalder begynte også formingen av Viknas landskap med helårsbeite med sau, lyngbrenning, lyngslått og torvdrift, noe som fortrengte skogen og skapte [[kystlynghei]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund|år=1999|tittel=Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10&nbsp;000 år|utgivelsessted=Namsos|forlag=Kystbok|side=22 og 76–77|isbn=82-91134-24-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120009}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Alsaker, Sigmund|år=2005|artikkel=Pionerbønder i Trøndelag?|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie. Bind 1: Landskapet blir landsdel, fram til 1350|forlag=Tapir akademisk forlag|utgivelsessted=Trondheim|isbn=978-82-519-2001-8|side=61}}</ref>

Bondekulturen med fast bosetning på gårder og i fiskevær fikk antageligvis et virkelig innpass på Viknaøyene i vikingtiden mellom år 600 og 1000 e.&nbsp;Kr. At det er gjort få gravfunn fra eldre jernalder, støtter en slik antagelse. Sammensatte naturnavn som Rørvik og usammensatte øynavn som Vikna er nok de eldste stedsnavnene. Gårdsnavn dannet av ''heim'' på Ryum (Ryem) og ''stad'' på Evenstad, Ofstad, Vikestad, Garstad, Hunnestad, Ramstad og Fjukstad, vitner om sentrale gårder i henholdsvis eldre og yngre jernalder.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sandnes, Jørn|år=1965|tittel=Namdalens historie til år 1600|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Namdal historielag|side=28 og 45|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091808002}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|år=2005|artikkel=Utviding av bygdene|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie. Bind 1: Landskapet blir landsdel, fram til 1350|forlag=Tapir akademisk forlag|utgivelsessted=Trondheim|isbn=978-82-519-2001-8|side=233}}</ref>

På Tjønnsøyhåven, med vidt utsyn over havet, er det avdekket en stor steinsetting som kan ha hatt en astronomisk eller mytologisk betydning. Det er også registrert hellere, offersteder, bautasteiner og en [[bygdeborg]] på Varpafjellet på Mellom-Vikna. Funn tyder på forbindelser med svensk kultur, idet det var et viktig marked for skinn og pelsverk, og noe senere med [[hanseatene]]s bergenshandel med utførsel av tørrfisk og innførsel av brødkorn.<ref name="Olsvik" /><ref name="Herje">{{Kilde bok|forfatter=Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund|år=1999|tittel=Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10&nbsp;000 år|utgivelsessted=Namsos|forlag=Kystbok|side=36–37 og 60–67|isbn=82-91134-24-3|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120009}}</ref> Utflyttere fra Vikna på Island er nevnt i ''[[Landnåmabok]]''.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Marstrander, Sverre|år=1954|artikkel=Trøndelag i forhistorisk tid|redaktør=Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck|tittel=Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Fylkesbindet for Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylker|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk faglitteratur|side=116|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224041}}</ref>

[[Svartedauden]] medførte at halvparten av jernaldergårdene i Vikna ble liggende øde.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sandnes, Jørn|år=1965|tittel=Namdalens historie til år 1600|utgivelsessted=Namsos|utgiver=Namdal historielag|side=182–183|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091808002}}</ref>