Redigerer Vassdrag i Norge (avsnitt)

=====Nord-Norge=====
Nord-Norge har en del store elver som minner om elvene på Østlandet og i Trøndelag, med unntak særlig av kyststrøkene i Nordland der elvene minner mer om de korte og bratte elvene på Vestlandet. [[Vefsna]], [[Røssåga]], [[Ranelva|Rana]], [[Saltelva]] og [[Skjoma]] er det lengste vassdragene i Nordland der utbygging av Røssåga og Rana har gitt betydelige kraftmengder. De store elvene i Troms er [[Målselva]] og [[Barduelva]] (som flyter sammen før Malangen) og [[Reisa]]. På Finnmarksvidda er elvene sterkt forgrenet og samles for en stor del i [[Alta-Kautokeinovassdraget]] (i vest) og i [[Karasjokka]]-[[Tana]] (i øst), mellom disse munner [[Lakselv]] ut i [[Porsangen]]. [[Pasvikelva]] og [[Jakobselva (Sør-Varanger)|Jakobselva]] danner grense mot Russland.{{Sfn|Holmesland|1971|s=14}}

I Nordland og Troms følger vannskillet stort sett riksgrensen mot Sverige. I Finnmark krysser noen elver riksgrensen, og grensen mot Finland og Russland til dels trukket langs elver.<ref name="metlex2015">Metrologisk institutt: [https://metlex.met.no/wiki/Vannskillet Vannskillet] {{Wayback|url=https://metlex.met.no/wiki/Vannskillet |date=20150709140009 }}, Metlex på met.no, lest 8. juli 2015.</ref><ref name="Werenskiold" /><ref name=":5">{{Kilde oppslagsverk|tittel=vannskille|url=https://snl.no/vannskille|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-05-22|besøksdato=2023-06-27|språk=no|fornavn=Meteorologisk|etternavn=institutt}}</ref>