Redigerer Valg i Norge (avsnitt)

=== Utjevningsmandater ===
[[Fil:Per Olaf Lundteigen (Senterpartiet).jpg|thumb|upright|[[Per Olaf Lundteigen]] (Sp) ble ved [[stortingsvalget 2009]] innvalgt som utjevningsmandat fra Buskerud.{{Byline|Senterpartiet}}]]
{{Utdypende artikkel|Valgordningen i Norge#Utjevningsmandat}}
Likt resten av [[Skandinavia]] har [[Norge]] de siste årene fordelt såkalte [[utjevningsmandat]]er til forskjell fra distriktsmandatene på de [[Liste over politiske partier i Norge|politiske partiene]] representert på [[Stortinget]].<ref name=utjevn2001>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/nouer/2001/nou-2001-03/7/9.html?id=363251|tittel=NOU 2001: 03 - Velgere, valgordning, valgte: ''6.9 Utjevningsmandater''|besøksdato=27. juni 2011|utgiver=Kommunal- og regionaldepartementet|format=NOU|utgivelsesdato=2001|språk=norsk}}</ref> I [[NOU|Norges offentlige utredning]] av 2001 forklares det at «formålet med utjevningsmandatene er å sikre en forholdsmessig fordeling av mandatene på de politiske partiene».<ref name=utjevn2001 /> For å gi en tilnærmet [[proporsjonalitet|proporsjonal]] fordeling av stemmenes tyngde regnes det ut hvor mange mandater hvert parti ville fått dersom hele landet var én valgkrets. De partiene som har fått flere mandater enn den nasjonale oppslutningen skulle tilsi beholder disse, mens de som har fått færre får tildelt utjevningsmandater etter samme prinsipp som for distriktsmandatene i et fylke. De 19 utjevningsmandatene fordeles først [[Valgordningen_i_Norge#Fordeling_til_partiene|mellom partiene]] og deretter [[Valgordningen_i_Norge#Geografisk_fordeling|ett til hvert fylke]].

Ordningen ble innført i [[1989]], da med åtte utjevningsmandater til forskjell fra dagens 19 (innført i 2005).<ref>Se 
[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=6783 Dok. nr. 10 (1983-1984) forslag nr. 5 (side 8-10), Innst. S. nr. 175 (1987-1988)]</ref><ref>Se http://www.stortinget.no/saker/dokumenter/1999-2000/Dok12-19992000.pdf Dokument nr. 12:7 (1999–2000) (side 17), Innst. S. nr. 209 (2002–2003)] og [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=25141 forslag fra] [[Gunnar Skaug]], [[Carl I. Hagen]], [[Einar Steensnæs]], [[Jan Petersen]], [[Kristin Halvorsen]] og [[Lars Sponheim]] om endringer av Grunnloven §§&nbsp;50, 53, 57, 58, 59, 61, 62, 63 og ny §&nbsp;82. (Valgordningen).</ref> Det ble da også spesifisert i [[Norges Grunnlov|grunnloven]]s § 59 at utjevningsmandater kun skal tildeles de partiene som på landsbasis får over fire prosent av stemmene (populært kalt «[[sperregrensen]]»).<ref>{{Kilde www|tittel=Norges Grunnlov|utgivelsesdato=2003|url=http://lovdata.no/all/tl-18140517-000-004.html#59|kommentar=§59 ledd 5|besøksdato=27. juni 2011}}</ref> Det er imidlertid ingen sperregrense for utdelingen av distriktrepresentantene (de resterende 150 stortingsrepresentantene), hvilket gjør sperregrensen i Norge til noe litt ulikt andre lands sperregrenser der sperringen gjelder alle representanter.<ref name="sperre2002" group="n" />

Ordningen med utjevningsmandater kan medføre at et parti som oppnår lav oppslutning i et fylke likevel mottar et utjevningsmandat der på grunn av oppslutningen i resten av landet. Eksempelvis fikk [[Venstre]] ved [[Stortingsvalget 2005|valget i 2005]]  5,9 % av stemmene på landsbasis og i alt 10 mandater, hvorav fire utjevningsmandater. Et av Venstres utjevningsmandater gikk til Finnmark, hvor representanten [[Vera Lysklætt]] ble valgt inn selv om partiet i fylket kun mottok 826 stemmer, eller 2,2 % av stemmene. Med andre ord ble Lysklætt innvalgt av Venstres velgere i andre fylker enn Finnmark da partiet hadde et stort antall reststemmer i det sentrale østlandsområdet som virket inn her. [[Høyre]] mottok til sammenligning 3<small>&nbsp;</small>439 stemmer i Finnmark, en oppslutning på 9,3 % og fikk ikke mandat.<ref>Se [http://www.regjeringen.no/krd/html/valgresultat2005/bs4_20.html Regjeringen.no: Valgresultatet for Finnmark]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} og [http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/09/13/443224.html Dagbladet 13. september 2005].</ref> Utdelingen av utjevningsmandatene gjøres av [[Riksvalgstyret]].<ref>{{Kilde www|utgiver=Lovdata.no|utgivelsesdato=2005|url=http://lovdata.no/all/tl-20020628-057-011.html#11-6|kommentar=§ 11-6|tittel=Fordelingen av utjevningsmandatene på partiene og valgdistriktene ved stortingsvalg|forfatter=Valgloven|besøksdato=27. juni 2011}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Kampanjer/valgportal/valgmedarbeidere/Valghandbok/Valghaandbok_bokmal_samlet_versjon_190809.pdf|tittel=18.4Riksvalgstyrets fordeling av utjevningsmandatene|forfatter=Kommunal- og regionaldepartementet|utgiver=Forfattere av Valghåndboken|språk=norsk}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*