Redigerer Urbaniseringen av Norge (avsnitt)

==Sterk urbanisering etter 1800==
{{se også|Det store hamskiftet}}
Utviklingen fra rundt 1800 har ført en stadig større del av den norske befolkningen til urbane strøk. Mer enn 84&nbsp;% av befolkningen bor i byer og tettsteder. Fra 1800 til 2000 ble bosetningen i Norge endret fra overveiende spredt (over 90&nbsp;%) til overveiende tett (omtrent 75&nbsp;%, Sverige hadde til sammenligning opp mot 80&nbsp;%). I 1950 bodde halvparten av befolkningen i [[tettsted|byer og andre tettbygde]] områder. På 1800-tallet til rundt 1900 vokste folketallet mest i bykommunene på grunn av tilflytting og innlemming av forsteder, mens etter 1900 vokste tettsteder med bypreg uten formell bystatus. I 1875 bodde 25 % av befolkningen i byer og tettsteder, i 1920 var dette økt til 45 %. Tettstedene vokste frem omkring jernbanestasjoner, ved trafikknutepunkt på kysten, i fiskevær, på ensidige industristeder og omkring handelsvirksomhet.<ref>[[#Helle2013|Helle mfl (2013)]], s. 246</ref> I mange tilfeller ligger en god del av den sammenhengende bymessige bebyggelsen i andre kommuner enn bykjernen.<ref name="Nystad" />

På 1800-tallet til rundt 1900 vokste folketallet mest i bykommunene på grunn av tilflytting og innlemming av forsteder, mens etter 1900 vokste tettsteder med bypreg uten formell bystatus. Rundt Trondheimsfjorden vokste Trondheim med [[Strinda]] i siste halvdel av 1800-tallet, mens jordbruksområder som Stjørdal og [[Gauldalen|Gauldal]] hadde folkenedgang. I 1875 bodde 25 % av befolkningen i byer og tettsteder, i 1920 var dette økt til 45 %. Tettstedene vokste frem omkring jernbanestasjoner, ved trafikknutepunkt på kysten, i fiskevær, på ensidige industristeder og omkring handelsvirksomhet.<ref>[[#Helle2013|Helle mfl (2013)]], s. 246</ref><ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Befolkningsutvikling i masseutvandringens tid|publikasjon=Heimen|doi=10.18261/issn.1894-3195-2020-01-03|url=https://www.scup.com/doi/10.18261/issn.1894-3195-2020-01-03|dato=2020-04-23|fornavn=Kari|etternavn=Lindbekk|etternavn2=Opach|fornavn2=Tomasz|serie=1|bind=57|sider=23–46|issn=0017-9841|besøksdato=2025-08-17}}</ref> I mange tilfeller ligger en god del av den sammenhengende bymessige bebyggelsen i andre kommuner enn bykjernen.<ref name="Nystad" />

I perioden 1970–1980 hadde Norge en folkevekst på 6&nbsp;% mens de minst sentrale kommunene i denne perioden hadde 0&nbsp;% vekst. I årene 1980–1990 var veksten 4&nbsp;% og da hadde de minst sentrale kommunene en tilbakegang på 2&nbsp;%, mens de middels sentrale områdene gikk opp 2–3&nbsp;%. Områder med fraflytting eller nedgang i andel av folketallet har i denne perioden vært områder dominert av primærnæringer. Det er særlig yngre og kvinner som har flyttet noe som har medført en overrepresentasjon av kvinner i byene.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 50.</ref><ref name="Nystad" />{{rp|54–56}} I 1993 var flytting innenlands vanligst i alderen 20–29 år og blant det unge (15–29 år) flyttet kvinner oftere enn menn. Deretter falt flyttehyppigheten jevnt med alderen og det ble mindre forskjell på kvinner og menn.<ref name="Nystad" />{{rp|79–80}}

På begynnelsen av 1800-tallet var Bergen landets største by. Fra 1850 til 1900 vokste Bergen fra 24.000 til 80.000 innbyggere, mens Christianias vekst var 2-3 ganger så rask (fra 33.000 til 255.000) i samme periode.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=En vandring gjennom Bergens byplanlegging|publikasjon=Plan|doi=10.18261/ISSN1504-3045-2011-01-11|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3045-2011-01-11|dato=2011-03-14|fornavn=Jens Christian|etternavn=Hansen|serie=1|språk=no|bind=43|sider=44–46|issn=0805-083X|besøksdato=2023-12-31}}</ref>

På slutten av 1800-tallet bodde svært liten del av befolkningen i byer i Nordland, samtidig pågikk en langsom urbanisering fra 1870 knyttet til Bodø og Mosjøen som da var de eneste bykommunene i Nordland. I 1840 var Bodø så liten at det var snakke om nedleggelse av byen og etablering av ny by i Lofoten. I 1865 hadde Bodø 519 innbyggere og Mosjøen 379, i 1891 var det økt til henholdsvis 3656 og 1156. Bodø vokste som knutepunkt knyttet særlgi til storsildfisket, mens Mosjøens vekst var knyttet til skogsdrift.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Trekk fra Nord-Norges historie | isbn = 8205079579 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110503001 | forfatter=Einar Niemi }}</ref>

=== Utvandring til USA ===
{{se også|Norsk emigrasjon til USA}}
Norges befolkning ble doblet fra 1815 til 1865 da landet hadde sterkt fallende spedbarnsdødelighet (blant de laveste i verden) og dette ble fulgt av store generasjoner unge som kom ut i arbeidsmarkedet rundt 1880. Samtidig med omfattende flytting innad i Norge pågikk en betydelig utvandring hovedsakelig til USA. På 1880-tallet var utvandringen på opp mot 77 % av fødselsoverskuddet og enkelte år var det befolkningsnedgang i landet. En god del av utvandringen var trolig drevet av "smitte" og nettverk innenfor lokalsamfunn slik at det kunne være store forskjeller i utvandring mellom nabobygder. Utvandringen avtok noe etter 1900 med industriutbygging basert på vannkraft. Fra Gudbrandsdalen var det utbredt utvandring mens fra flatbygdene på Østlandet skjedde mer av migrasjonen til byene særlig Kristiania på slutten av 1800-tallet. Halvparten av utvandringen fra Bergen på slutten av 1800-tallet var personer som noen år tidligere hadde flytte fra bygdene til Bergen. I perioden 1865-1914 var migrasjonen innad i Norge like betydelig som til USA.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Norwegian emigration in the nineteenth century|publikasjon=Scandinavian Economic History Review|doi=10.1080/03585522.1960.10411427|url=https://doi.org/10.1080/03585522.1960.10411427|dato=1960-07-01|fornavn=Ingrid|etternavn=Semmingsen|serie=2|bind=8|sider=150–160|issn=0358-5522|besøksdato=2025-08-16}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Demografiske konsekvenser etter kollapsen i vårsildfisket i 1870|publikasjon=Heimen|doi=10.18261/ISSN1894-3195-2013-01-02|url=https://www.scup.com/doi/10.18261/ISSN1894-3195-2013-01-02|dato=mars 2013|fornavn=Olav|etternavn=Tysdal|serie=1|bind=50|sider=3–24|issn=0017-9841|besøksdato=2025-08-16}}</ref><ref name=":4" /> En analyse fra 2012 anslår gevinsten av utvandring til USA på slutten av 1800-tallet til 70 %, mot 200 til 400 % gevinst ved utvandring fra Mexico til USA på 2000-tallet.<ref>Abramitzky, Ran, Leah Platt Boustan, and Katherine Eriksson. 2012. "Europe's Tired, Poor, Huddled Masses: Self-Selection and Economic Outcomes in the Age of Mass Migration." ''American Economic Review'' 102 (5): 1832–56.DOI: 10.1257/aer.102.5.1832</ref>

=== Innvandring til Norge ===
{{se også|Svensker i Norge}}
I siste halvdel av 1800-tallet innvandret rundt 100.000 til Norge, de fleste fra Sverige. Andre innvandrere hadde bakgrunn fra Danmark, Finland, Tyskland og jøder fra det russiske keiserriket. De fleste innvandrere slo seg ned i byene på Østland og Sørlandskysten. En del svensker og finner slo seg ned på bygdene.<ref>https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1505-pa-flyttefot-til-og-innen-norge.html</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norsk innvandringshistorie|url=https://snl.no/Norsk_innvandringshistorie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2025-08-17|språk=no|fornavn=Gunhild|etternavn=Gursli-Berg}}</ref> De svenske innvandrerne kom særlig fra [[Värmland]], [[Dalsland]] og [[Bohuslän]]; disse områdene var mindre økonomisk utviklet og det var relativt kort til det industrialiserte områdene ved Oslofjorden og skipsfartsbyene på Sørlandet. I 1860 ble det slutt på passtvang i Norge og man kunne reise uhindret innenlands. Norge innførte statsborgerskap i 1888 og svensker kunne lett få statsborgerskap.<ref>{{Kilde www|url=https://www.apollon.uio.no/artikler/2002/svenskenes.html|tittel=Norge: Svenskenes Amerika - Apollon|besøksdato=2025-08-17|språk=no|verk=www.apollon.uio.no}}</ref>

=== 1900-tallet ===
[[Fil:Skien-Porsgrunn.jpg|miniatyr|[[Konurbasjon|Konurbasjonen]] i [[Grenland]] med tettstedet [[Porsgrunn/Skien]] (Skien, Porsgrunn, [[Brevik]], [[Langesund]] og [[Stathelle]]). Fra Porsgrunn er det 8&nbsp;km til Skien i nord og 12&nbsp;km til sundet som skiller småbyene Brevik og Stathelle. Derfra er det 6&nbsp;km videre til Langesund.]]
I 1920 var det 64 [[Kjøpstad|kjøpsteder]] og [[Ladested|ladesteder]] i Norge.  Fra 1910 til 1920 var folkeveksten for de 19 største byene 10 % innenfor de administrative grensene og 79 % i tettbygde strøk nær bygrensen. Slik forstadsvekst skjedde også i mindre byer og det var ikke samsvar mellom tettstedets reelle utstrekning og de administrative grenser. I tiden 1910-1920 var det 13 mindre byutvidelser.{{Sfn|Hansen|1970|s=15}}

Årene 1920-1950 var preget av noe langsommere urbanisering enn tiårene før. Tettstedenes andel av folketallet økte fra 43 til 51 % samtidig som folketallet i landet økte med 24 %.{{Sfn|Hansen|1970|s=16}}

Etter [[andre verdenskrig]] har det pågått en jevn urbanisering og sentralisering av Norge der folkeveksten har skjedd i byer og sentrale strøk blant annet ved flytting. Det har også foregått en del flytting fra nord til sør i landet. Oslo/Akershus' andel av befolkningen økte fra 18,8&nbsp;% i 1950 til 21,3&nbsp;% i 1990, mens det øvrige Østlandet gikk tilbake noen prosentpoeng etter krigen. Nord-Norges andel gikk ned fra 12,4 til 10,7 fra 1950 til 1990. Tettstedenes andel økte fra 52&nbsp;% i 1950 til 74&nbsp;% i 1995. I landdistriktene skjedde i perioden en stor grad av lokal konsentrasjon mot mindre tettsteder og kommunesentra..<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 50.</ref><ref name="Nystad" /> Økende pendling fra bygdene til nærliggende byer og tettsteder innebærer en «skjult urbanisering» ved at bygdene fungerer som forsteder og villastrøk for byene.<ref name="Gjessing1984">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Utdrag fra Norges geografi | isbn = 8200070565 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041008050 | forfatter=Gjessing, Just (red.) }}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fra jordbruksbygd til pendleromland – En studie i endringene i bebyggelsesbildet i et sentralt østlandsområde|publikasjon=Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography|doi=10.1080/00291957808552041|url=https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00291957808552041|dato=1978-01-01|fornavn=GERD-BIRGIT|etternavn=HVIDSTEN|serie=4|bind=32|sider=191–201|issn=0029-1951|besøksdato=2025-04-13}}</ref>

På 1930-tallet var Oslos industri og næringsvirksomhet konsentrert rundt [[Akerselva]]. I 1980 var næringsvirksomheten sterkt utvidet og fordelt langs hele strekningen Drammen-Lillestrøm. Sentrale deler av Oslo inkludert de gamle sentrumsnære bydelene øst for Akerselva var rundt 1930 tett befolket og dette var rundt 1980 sterkt uttynnet samtidig med befolkningsvekst i forsteder og nabokommuner.<ref name="geolex1982" />

På begynnelsen av 1940-tallet bodde ca. halvparten i tettsteder.<ref>Helle, Eliassen, Myhre, Stugu: Norsk byhistorie. s.385.</ref>

I 2014 bodde mer enn 80 prosent av landets befolkning i store eller små urbane samfunn, definert som [[tettsted]]er av SSB. Bare i løpet av de siste to årene har folketallet i tettstedene økt med 3,2 %. Norge hadde i 2014 976 tettsteder ifølge SSB's statistikk.
<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/01/10/beftett/ SSB statistikk tettsteder]</ref>

Mer enn 83 % av Norges befolkning bodde i (2024) i tettsteder.<ref>[https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar SSB 2024]</ref>

Norge har få tydelige ''[[konurbasjon]]er'' der byspredning skjer ved at byer vokser sammen. Noen unntak er Stavanger-Sandnes, Lillstrøm-Oslo-Bærum-Asker, [[Grenland]], nedre Glomma ([[Fredrikstad/Sarpsborg]]) og omkring [[Drammenselva]].<ref name="geolex1982" /><ref name="Herstad">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102604078|tittel=Geografi. Landskaper, ressurser, mennesker.|forfatter=Herstad, Eli Bentseng|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1995|isbn=8202146283|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref name="urn.nb.no">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007101800055|tittel=Nyere byhistorie i Norden: en seminarrapport|forlag=Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø|utgivelsesår=1992|utgivelsessted=Tromsø|side=}}</ref>{{rp|26–28}} I form av bredden av funksjoner og tjenestetilbud er Oslo den klart mest sentrale i Norge, mens typisk regionsentra som Tromsø og Kristiansand er på et nivå under i sentralitet. Utbygging av samferdsel har ført til at mer handel foregår i kjøpesentre utenfor den opprinnelige bykjernen.<ref name="Herstad" />