Redigerer Tyrkia (avsnitt)

=== Etter andre verdenskrig ===
Tyrkia holdt seg nøytrale under størstedelen av [[andre verdenskrig]]. I perioden 1941–1943 var regjeringen tyskvennlig, men Tyrkia gikk stadig mer i [[De allierte (andre verdenskrig)|alliert]] retning fra 1943. I februar 1945 erklærte landet krig mot [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]], et trekk som kun var motivert av ønsket om å bli med i [[de forente nasjoner]] etter krigens slutt.<ref name="andre-verdenskrig"/> Etter krigen ble Tyrkia knyttet til [[USA]] i forbindelse med den såkalte [[Truman-doktrinen]], og landet mottok omfattende økonomisk og militær hjelp av amerikanerne.<ref name="Truman"/>

Tyrkia var i praksis en autoritær ettpartistat frem til 1946. Det var først med [[Adnan Menderes]] i 1950 at landet fikk en statsminister som ikke kom fra Atatürks [[Det republikanske folkepartiet|republikanske folkeparti]], og Tyrkia har i prinsippet vært et demokratisk land siden. Likevel har landets militære ledelse grepet inn i politikken ved en rekke anledninger, og både i 1960, 1971 og 1980 ble de folkevalgte kastet av de militære og erstattet med regjeringer utpekt av generalene.<ref name="Özbudun"/>

Helt siden 1920-tallet har det vært uroligheter i de kurdisk-dominerte områdene sørøst i landet, og fra slutten av 1970-tallet tiltok urolighetene da den militante organisasjonen [[Kurdistans arbeiderparti]] (PKK) under [[Abdullah Öcalan]] begynte å kjempe for et uavhengig [[Kurdistan]]. En væpnet konflikt brøt ut i 1984, og siden den gang har titusenvis av menneskeliv gått tapt. Tyrkiske myndigheter har forsøkt å forby [[kurdisk|det kurdiske språket]] og kurdiske folkedrakter, og anerkjenner ikke kurderne som en nasjonal minoritetsgruppe.<ref name="kurderne"/>

Den 15. juli 2016 ble et [[militærkupp]] forsøkt. [[Unntakstilstand]] og [[portforbud]] ble erklært av kuppmakerne, en gruppe som kalte seg ''[[Yurtta Sulh Konseyi]]''.
<ref name="Basaran">{{cite web|last=Basaran |first=Ezgi |url=http://www.bbc.com/news/world-europe-36815476 |title=Turkey coup: Who was behind Turkey coup attempt? |publisher=[[BBC News]] |date=16. juli 2016 |accessdate=2016-07-18}}</ref><ref>Aaser, Kristian (18. juli 2016). «Folket stanset kuppet». Klassekampen, s. 12</ref> Kuppforsøket var over neste dag, seint på formiddagen. The Economist meldte at 230 ble drept, blant dem 145 sivile som konfronterte soldater på kuppmakernes side. General Hulusi Akar skal ha blitt presset til å signere en erklæring om unntaktstilstand. Akar nektet og kuppmakerne strammet da et belte rundt halsen på ham, men Akar ga seg ikke og han overlevde. Erdoğan erklærte tre måneder unntakstilstand og arresterte flere tusen soldater blant dem over 100 generaler. Få dager etter kuppforsøket ble 8000 politimenn og 3000 dommere avskjediget eller internert.<ref>After the coup, the counter-coup. ''The Economist'', 23. juli 2016, s. 14</ref>