Redigerer Trelleborg (borganlegg) (avsnitt)

== Teorier om borgene ==
[[Fil:Vikinghuis geraamte.JPG|thumb|Rekonstruksjon av byggverk.]]
Alle teorier om borgenes formål og anvendelse forsøker å plassere disse i tilknytning til samfunnsforholdene i vikingtiden. Et av problemene er at de skriftlige kildene fra middelalderen bygger på muntlige overleveringer og er likeledes tendensiøse i sitt vesen. Når forskerne likevel velger å støtte seg på disse kildene er det etter nøye overveielser over feil og mangler i materialet. Utvelgelsen av relevant informasjon blir likevel en selektiv prosess hvor det stoff som faktisk blir lagt vekt på har de samme svakheter som det som man velger å se bort fra.<ref>Om mulige løsninger på dette problem, se for eksempel Helge Paludan (1970) spalte 14-16 og 22-23</ref> Med dette forbehold kan det innledningsvis konstateres at alle vesentlige bidrag til forskningsdebatten om ringborgene ser anleggene som uttrykk for en sterk sentralmakt. Hovedargumentet er at lokal høvdinger umulig ville ha vært i stand til å sette gang slike prestisjebyggverk.

Poul Nørlund avsluttet sitt verk med å sette fram 3 mulige formål med oppførelsen av Trelleborg:
# Landvern for [[Vestsjællands amt|Vestsjælland]]
# Tvangsborg
# Et formål som knyttet seg til krigstoktene mot [[England]], muligens treningsleir eller vinterleir.

Personlig hellet han i retning av den sistnevnte muligheten.<ref>Ifølge den avsluttende bemerkning i Nørlund (1948)</ref> Etter funnene av de øvrige borgene ble det lansert ytterligere et tolkningsforslag; teorien om administrasjonssenter. Som med de øvrige tolkningstypene ble denne bygget ut med ulike forgreininger som tok form gjennom debatter i historiske og arkeologiske fagtidsskrifter.

=== Landvernteorien ===
Forskjellige skrifter fra middelalderen omtaler at Harald Blåtann var blitt angrepet av den tyske keiseren [[Otto II av Det tysk-romerske rike|Otto II]] i [[974]]. Landvernteorien gikk ut på at Harald bygget ut [[Dannevirke]] mot tyske angrep sørfra, men da han ikke kunne forhindre tysk herredømme i grenseområdene, anla han borgene som forsvarsverker. Teorien er blitt tilbakevist av blant andre Niels Lund, som ikke finner kildemessige belegg for at det skulle eksistere et egentlig landvern før slutten av 1000-tallet, altså bortimot hundre år senere.<ref>Lund (1997)</ref>

=== Treningsleirteorien ===
Poul Nørlund mente at den mest sannsynlige teorien måtte være at Trelleborg og Aggersborg (som var de eneste kjente borgene da han utformet teorien) fungerte som treningsleirer for krigere forut for Svein Tjugeskjeggs invasjon og erobring av England i [[1013]].<ref>I henhold til den avsluttende bemerkning i Nørlund (1948)</ref> Denne utlegning ble i 1979 tilbakevist av dendrokronologien, med mindre det kan aksepteres at disse treningsleirene først kunne benyttes til å realisere formålet over tretti år senere.

Olaf Olsen, som hadde støttet Nørlunds opprinnelige teori, forsøkte stadig å sannsynliggjøre den ved å så tvil om tidspunktet for Harald Blåtanns død.<ref>Olsen Olaf (1980): «Tanker i tusindåret» i tidsskriftet ''Skalk'' nr.3 1980 s. 21</ref> Ved å flytte denne fra [[985]] og tilbake til [[979]] fikk han plassert Svein ved kongsmakten på det avgjørende tidspunkt, men som kritikerne framførte, det er ikke spor av intensiverte krigstokt før borgene faktisk var gått ut av bruk. Likeledes virker borgene i stor grad som defensive i sitt vesen, borganleggenes arkitektoniske utforming og geografiske beliggenhet tatt i betraktning. De er derfor grunner til å oppfatte dem som administrasjonssentre, noe som i og for seg ikke er en fullstendig motsigelse til at det kan ha vært en delt rolle, både som administrasjon- og treningsleir.

=== Borgerkrig? ===
På bakgrunn av Olaf Olsens forslag til ny kronologi lanserte Poul Skaaning en teori som la borgerkrigen mellom Harald og hans sønn Svein Tjugeskjegg som forklaring på borgenes utforming og plassering. Borgene skulle fungere som knutepunkter for oppstanden med det hovedformål å beskytte [[leidang]]sflåten mot angrep.<ref>Skaaning, Poul (1992), s. 31. Skaaning mener at en danske skibsleidang på 10-12 000 mann har stått for byggingen av anlegget på kongens ordre.</ref>

Skaanings hypotese om leidangens betydning på denne tid finner imidlertid ingen støtte hos eksperten på leidangsvesenet, Niels Lund, som hevder at en leding i tradisjonell forstand med blant annet 16 ukers årlig tjenesteplikt ikke eksisterte på slutten av 900-tallet.<ref>Lund, Niels (1997) s.130.</ref>

Likevel har de teorier som knytter borganleggene til sjøfarten fått ny aktualitet etter at en representant for prosjektet «Kongens borge» har uttalt at de supplerende funn tyder på at borgene har hatt «stor maritim betydning»,<ref>Anders Dorsat i et intervju med ''[[Berlingske Tidende]]'' hvor han som indisium nevnte et funn av rester av skipsnagler på marken mellom Trelleborg og den nærliggende øya. jf. Ejsing, Jens: [http://www.b.dk/viden/vikinger-spiste-grisetaeer «Vikinger spiste grisetæer»], ''Berlingske Viden'' 14. oktober 2008</ref> ettersom de ligger strategisk godt plassert i forhold til sjøveiene.

=== Alternative tolkninger ===
I [[2003]] lanserte Niels Hybel en nytolkning av borgene og for andre store anlegg fra vikingtiden fra perioden ca. 965-980. Poenget i den meget komplekse argumentasjonen var at borgene ble anlagt av den tyske keisermakt som et ledd i en europeisering av Danmark.<ref>Hybel (2003).</ref> Historikerne har avvist denne teorien som ren spekulasjon.<ref>Se f. eks. anmeldelse av Anders Bøgh i ''Historisk Tidsskrift'': [http://www.historisktidsskrift.dk/Diskussion/24092004.html «Fra det historiske hobbyværksted – eller Nils Hybel som Sheherezade?»] {{Wayback|url=http://www.historisktidsskrift.dk/Diskussion/24092004.html |date=20070607000159 }}</ref> 

De arkeologiske funn i og ved borgene har vært benyttet som argumenter av særlig amatørarkeologene for at borgene har blitt oppført i flere etapper, blant annet skulle vollene ha vært oppført før bygningene.<ref>Rasmussen, Finn (2006): [http://www.heimskringla.no/wiki/Nyt_syn_på_trelleborgene Nyt syn på trelleborgene]</ref> I første etappe kom da Danmark med Trelleborg som maktsenter på Sjælland ble forsøkt kristnet. Da kristningen feilet ble Trelleborg oppgitt som religiøst og økonomisk samlingspunkt på begynnelsen av 800-tallet, men ble siden anvendt som storgård med skipsbygging og annen [[håndverk]]sproduksjon på slutten av vikingtiden, rundt 950-1000. Det er sporene fra den siste periode som har gitt historikerne den oppfatning at hele borgen ble oppført i tiden 980-981 med Harald Blåtann som byggherre. Nytolkningen setter spørsmålstegn ved den klassiske oppfatningen og streker isteden opp et bilde av et tidlig Trelleborg, grunnlagt under den kulturelle innflytelsen fra [[Karl den store]]s [[Frankerriket]] og det [[arabiske kalifat]].<ref>Niels Ishøj Christensen (2007)</ref><ref>[http://www.forlagetloke.dk/ Den store konges borg] (bokomtale)</ref>