Redigerer Tiberius (avsnitt)

=== Germanicus' vekst og fall ===
[[Fil:Germanicus.jpg|thumb|En byste av, [[Germanicus]], adoptivsønn av Tiberius, fra [[Louvre]], [[Paris]].]]

Problemer oppsto raskt for den nye Princeps. Romerske legioner utstasjonert i [[Pannonia]] og i Germania hadde ikke blitt betalt de bonuser som de var blitt lovet av Augustus, og etter en kort tid gjorde de mytteri da det var klart at svar fra Tiberius ikke ville komme.<ref>Tacitus: ''Annals'' [[wikisource:The Annals (Tacitus)/Book 1#16|I.16]], [[wikisource:The Annals (Tacitus)/Book 1#17|I.17]], [[wikisource:The Annals (Tacitus)/Book 1#31|I.31]]</ref> Germanicus og Tiberius’ sønn, Drusus Julius Cæsar, ble sendt avsted med en liten styrke for å slå ned opprøret og føre legionene tilbake til orden.<ref name="LVII.6"> Dio Cassius: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/57*.html#6 LVII.6]</ref>

Framfor bare å ganske slå ned opprøret, sammenkalte Germanicus dem og førte dem over Rhinen og inn på germansk område og lovte dem at de rikdommer de fikk fatt i ville telle som deres bonus.<ref name="Cassius_6"> Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/57*.html#6 ''Roman History'' LVII.6]</ref> Etter å ha krysset elven vant de alt område mellom Rhinen og Elben. I tillegg noterte Tacitus at  [[Teutoburger Wald|Teutoburgerskogen]] ble erobret og de romerske fanene som hadde blitt tapt tre år tidligere av Publius Quinctilius Varus,<ref name="Tacitus_41"> Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#41 ''Annals'' II.41]</ref> hvor tre romerske legioner og støttetropper var blitt overrasket av germanske stammer og utryddet.<ref> Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#46 ''Annals'' II.46]</ref>

Germanicus hadde greid å påføre Romas fiender et betydelig nederlag, slått ned et opprør blant troppene, og kommet tilbake til Roma med de tapte fanene. Det var handlinger som økte berømmelsen av den allerede populære Germanicus hos det romerske folk.<ref>Shotter, David (1992): ''Tiberius Caesar'', s. 35–37.</ref>

Etter at han kom tilbake fra Germania,<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#26 ''Annals'' II.26]</ref> feiret Germanicus en triumf i Roma i 17 e.Kr.,<ref name="Tacitus_41"/> den første fulle triumf som byen hadde sett siden Augustus’ egen i 29 f.Kr. Som et resultat av denne suksessen ble Germanicus i 18 e.Kr. gitt kontroll over den østlige delen av Romerriket, akkurat som Agrippa og Tiberius hadde fått tidligere, og var åpenbart sett på som Tiberius’ etterfølger.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#43 ''Annals'' II.43]</ref> Germanicus levde litt over et år før han ble døende, og han anklaget Gnaeus Calpurnius Piso, guvernør av Syria, for å ha forgiftet ham.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#71 ''Annals'' II.71]</ref>

Slekten Pisones hadde vært langvarige støttespillere av [[Claudia (gens)|Claudia]], og hadde alliert seg med den unge Octavianus etter hans ekteskap med Livia, mor til Tiberius. Germanicus’ død og anklager indikerte anklaget også den nye Princeps. Piso ble tiltalt og i henhold til Tacitus, truet til å blande inn Tiberius.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#16 ''Annals'' III.16]</ref> Om guvernøren faktisk kunne knytte ''princeps'' til Germanicus’ er ukjent; framfor å fortsette rettssaken da det ble åpenbart at senatet ikke hadde tillit til ham, begikk Piso selvmord.<ref>Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#52 Life of Tiberius 52]</ref><ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#15 ''Annals'' III.15]</ref>

Tiberius synes å ha gått trett av politikken ved dette tidspunktet. I 22 e.Kr. delte han sin autoritet som tribun med sin sønn Drusus,<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#56 ''Annals'' III.56]</ref> og begynte å gjøre årlige reiser til [[Campania]] som ble rapportert lengre og lengre år for år. I 23 e.Kr. døde Drusus på mystisk vis,<ref> Tacitus: ''Annals'', [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#7 IV.7], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#8 IV.8]</ref><ref> Suetonius: ''The Lives of Twelve Caesars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Tiberius*.html#62 Life of Tiberius 62]</ref> og Tiberius synes ikke å ha gjort noen anstrengelser for å finne en erstatning. Til sist trakk Tiberius seg i 26 e.Kr. fullstendig tilbake fra Roma til øya [[Capri]].<ref name="Tacitus_67">Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_4#67 ''Annals'' IV.67]</ref>