Redigerer Thai (avsnitt)

=== Konsonanter ===
Thai har 20 konsonantlyder som kan innlede en stavelse, disse er: 
{| class="wikitable"
|-
!colspan="2"|&nbsp;
![[Bilabialer|Bilabial]]
![[Labiodentaler|Labiodental]]
![[Dentaler|Dental/alveolar]]
![[Post-alveolar konsonant|Post-alveolar]]
![[Palataler|Palatal]]
![[Velarer|Velar]]
![[Glottaler|Glottal]]
|-
!rowspan="3"|[[Klusiler|Klusil]]
!<small>toneløs</small>
|{{IPA|p}}
|&nbsp;
|{{IPA|t}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|k}}
|&nbsp;
|-
!<small>aspirert</small>
|{{IPA|pʰ}}
|&nbsp;
|{{IPA|tʰ}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|kʰ}}
|&nbsp;
|-
!<small>betonte</small>
|{{IPA|b}}
|&nbsp;
|{{IPA|d}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|-
!colspan="2"|[[Frikativer|Frikativ]]
|&nbsp;
|{{IPA|f}}
|{{IPA|s}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|h}}
|-
!rowspan="2"|[[Affrikater|Affrikat]]
!<small>toneløs</small>
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|t͡ɕ}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|-
!<small>aspirert</small>
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|t͡ɕʰ}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|-
!colspan="2"|[[Nasaler|Nasal]]
|{{IPA|m}}
|&nbsp;
|{{IPA|n}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|ŋ}}
|&nbsp;
|-
!colspan="2"|[[Vibranter|Vibrant]]
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|r}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|-
!rowspan="2"|[[Approksimanter|Approksimant]]
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|j}}
|{{IPA|w}}
|&nbsp;
|-
!<small>lateral</small>
|&nbsp;
|&nbsp;
|{{IPA|l}}
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|&nbsp;
|}

I tillegg er det mulig for en stavelse å starte med en av de følgende konsonantklasene: [pr], [pl], [pʰr], [pʰl], [tr], [tʰr], [dr], [kr], [kl], [kʰr], [kʰl], [kʰw] eller [kw].

Merk at thai skiller mellom ustemte [[Aspirasjon|aspirerte]] og ustemte uaspirerte plosiver. For en person som snakker norsk (eller engelsk), der det bare skilles mellom ustemt aspirert og stemt uaspirert plosiv, høres en ustemt uaspirert plosiv ut som en blanding av de to distinkte fonemene man har i sitt eget språk. F.eks. lydene [pʰ] og [b], er de som på norsk skrives p og b, mens [p] for en person som snakker norsk gjerne høres ut som en blanding av norsk p og b; det samme gjelder [tʰ] og [d], der [t] høres ut som en blanding av norsk t og d. Thai har ikke noe fonem [g] (det eksisterer kun som en [[allofon]] for [k]), men mens [kʰ] uttales som en norsk k, høres [k] ut som en blanding av norsk k og g. Noen transkripsjonssystemer for thai, velger derfor å transkribere de uaspirerte ustemte plosivene med digrafene <nowiki><bp>, <dt> og <gk>.</nowiki>

Vibranten [r] holder på å forsvinne og å bli erstattet av den laterale approksimanten [l]. I de ovennevnte konsonantklasene der l og r inngår, vil en person som slurver med å skille [r] og [l] fra hverandre enten uttale [l] eller bare uttale den første plosiven ([p], [t], [d] etc.). Idealet er fremdeles at [r] skal uttales, og dette gjøres så å si alltid på radio, av personer som arbeider i TV og i musikk; filmer og TV-dramaer bruker ofte en mer «folkelig» uttale, der [r] erstattes av [l].

Fonemet [kʰ] uttales noen ganger mer som [x] eller [χ], og kan noen ganger også gå over i [h], men dette anses også for å være «feil» uttale.

Affrikatene [t͡ɕ] og [t͡ɕʰ] uttales gjerne som de allofone frikativen [ɕ] og [ɕʰ]. Den førstnevnte uttales gjerne retroflekst – [tʂ].

I slutten av en stavelse, kan det kun være en vokal, eller en av de følgende seks konsonantene:

{| class="wikitable"
|--
!
!Klusil!!Nasal
|--
|Bilabial||{{IPA|p̚}}||{{IPA|m}}
|--
|Velar||{{IPA|k̚}}||{{IPA|ŋ}}
|--
|Dental||{{IPA|t̚}}||{{IPA|n}}
|}

Ofte sies det at et ord på thai bare kan slutte med en av åtte konsonantlyder (i tillegg til vokaler): [p], [k], [t], [m], [ŋ], [n], [w] eller [j] (บ, ก, ด, ม, ง, น, ว, ย). Dette stemmer delvis med thai-rettskriving, der konsonanter som opptrer i slutten representerer en av disse lydene. Lingvistisk sett, er dette likevel feil, ettersom lydene [w] og [j] i slutten av en stavelse alltid inngår i en [[diftong]], og ikke er selvstendige fonemer.