Redigerer Tømmerfløting (avsnitt)

== Flåte ==
Se hovedartikkelene: [[Flåte]]r og [[Flak (tømmerfløting)|Flak]]

Over innsjøer og på rolige elvestrekninger benyttet man flåter (ofte kalt for flak, sopper eller moser) slik at ikke tømret ble spredd over hele innsjøen eller stoppe opp ved land. Flåtene kunne [[Seiling|seiles]] eller [[Roing|roes]], og i nyere tid slepes.

Flåtene kunne lages på forskjellige måter, hvert vassdrag hadde større eller mindre lokale særtrekk. Man la oftest tømmeret lagvis vinkelrett oppå hverandre, flåtene ble laget ved lenser (hengsler). I vassdragene ble tømret fløtet som løstømmer før det ble fløtet som flåter, for så å løse opp flåtene igjen og fløte det som løstømmer. I noen vassdrag laget man flåter igjen av løstømmeret for så nok engang å løse opp flåtene igjen.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.tunehistorielag.com/artikler/arbeidsliv/anlegg-og-drift-av-tommertunnelen/|tittel=TUNE HISTORIELAG {{!}} Anlegg og drift av tømmertunnelen|besøksdato=2022-10-16|språk=nb-NO|verk=TUNE HISTORIELAG}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://skiensvassdraget.no/kanal-tommer-kraft/tommerfloting/|tittel=Tømmerfløting|besøksdato=2022-10-16|språk=no|verk=Skiensvassdraget og Telemarkskanalen}}</ref>

På slutten av 1800-tallet fikk man maskiner som hjalp til med å lage sopper (flåter). Soppemaskinene stablet tømmeret til soppene hvor tømmeret lå lagvis vinkelrett på hverandre.

I 1901 utviklet en ung håndverker, Arne Svartedal, ved nedre del av Glomma en mosemaskin. Mosemaskinen gikk på to kraftige ganger med jernbaneskinner, ble trukket frem og tilbake av en [[elektrisk motor]]. Maskinen presset tømmeret sammen og buntet mosene (flåtene) med [[Ståltau|vaiere]], ca. 350 stokker i bunten. Mosemaskinen hadde mange fordeler i forhold til soppemaskinen, det var mye raskere å lage bunter fremfor å stable tømmeret, og det var raskere å løse opp igjen mosene fordi alt tømmeret lå samme vei.<ref name=":10" />

Ved [[Steinberg hengsle]] ble mosene (flåtene) rodd nedover til sagbrukene lenger ned ved elven eller helt til utskipningsstedet ved [[Drammen]]. Arbeidet var krevende på grunn av strøm, flom og sandbanker. Gikk flåten på en sandbanke kunne det bli et forferdelig slit å få den løs. På Steinberg brukte man [[bakhon]] for å holde mosene sammen, man tok om bord noen teglstein fra teglverkene nedenfor Steinberg slik at man kunne lage bål på steinene og få laget kaffe.<ref name=":1" />