Redigerer Studiehjem for unge piker (avsnitt)

== Beboerne og deres liv ==
Fra starten kunne Studiehjemmet motta 41 beboere.  På grunn av det store antallet søkere ble det etter hver skaffet plass til flere. En del enkeltværelser ble gjort om til dobbeltrom, og allerede i 1927 sikret Studiehjemmet seg en leilighet i første etasje. I 1966 var det plass til 55 beboere, og pr. 2017 har Studiehjemmet 67 enkeltrom (hybler for én person). Antallet søkere har gjennom alle år vært stort, med til dels lange ventelister. De fleste av beboerne har nok hatt sine hjem i østlandsdistriktene, men for øvrig er de kommet fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør, fra Volda i vest til Rena i øst. Til alle tider har det derfor vært et virvar av dialekter i Studiehjemmets ganger. Beboerne har også hatt ulik sosial, kulturell, religiøs og politisk bakgrunn. De har representert mange forskjellige utdanninger. Bortimot halvparten har vært universitetsstudenter: filologer, jurister, medisinere, realister, tannlegestudenter, farmasøyter, psykologer, musikere m.v. Ellers har det vært elever ved handelsskoler, lærerskoler, Bibliotekhøyskolen, Arkitekthøyskolen, Teaterhøyskolen, Håndverks- og kunstindustriskolen og mange andre utdanningsinstitusjoner. Studiehjemmets grunnleggere hadde villet sikre seg at hjemmet dannet «et betryggende miliø» for «de unge piker som her søker sitt tilhold». Foreldre skulle trygt kunne sende sine unge døtre til den farlige hovedstaden. Husordensreglene av 1916 ble derfor overholdt strengt. Besøk måtte mottas i salongen, og beboerne hadde ikke egen nøkkel til utgangsdøren. Den døren ble stengt kl. 22.30, men ble åpnet av nattevakten fram til kl. 24.00. Hvis noen skulle være ute etter denne tid, kunne de på forhånd få utlevert nøkler av bestyrerinnen.

Husordensreglene ble tidlig gjenstand for en dragkamp mellom beboerne og styret. Allerede i styreprotokollen for 1921 kan en lese at beboerne hadde bedt om å få utlevert gatedørnøkkel, men at styret besluttet å holde fast ved den tidligere ordningen. I styreprotokollen fra 1933 heter det: «Forespørsel fra de unge piker om å få lov til å ha herrer på værelsene søndag eftermiddag blev besvart med nei – begrunnet ved de mange dobbeltværelser.» Anmodningen ble senere gjentatt flere ganger, og styret foeslo å imøtekomme beboernes ønske ved «å holde mottagning for beboernes venner en gang hver måned». Beboerne på sin side hadde liten sans for en slik "mottagning", og i februar 1934 sendte styret et rundskriv til beboernes foreldre for å høre deres mening. Rundskrivet inneholdt en samvittighetsfull gjennomgang av argumentene for og mot herrebesøk på værelsene, men det het også:<blockquote>«Endelig har det vært hevdet at forandringen vilde bety en omlegning av selve Studiehjemmets karakter. Uten på nogen måte å ville «øve paatryk paa de unges personlige anskuelser» har styret hittil ment å kunne by foreldre som der søker plass for sine unge døtre, en garanti for at disse i hjemmet må kunne finne det «betryggende miliø» som statuttene forutsetter. Ved en forandring av Husordenen i retning av ukontrollert selskapelighet på værelsene, vil Studiehjemmets ledelse ikke lenger kunne påta sig å yde en sådan garanti.»</blockquote>Styreprotokollen forteller ingenting om foreldrenes reaksjon, men i arkivet finnes brev som tydelig viser at mange av dem delte styrets bekymringer. Husordensreglene ble først endret i 1940, da det ble tillatt å ha besøk på værelsene en gang i uken, nærmere bestemt lørdag fra kl. 17.00 -21.00. Etter hvert fikk beboerne også utlevert egne nøkler til utgangsdøren og kunne låse seg inn når de selv ville. I mellomtiden gikk livet sin vante gang ved Studiehjemmet, med stadig nye generasjoner av beboere som fylte huset med liv fra morgen til kveld. Det var studier og lekselesing, eksamenspanikk og jublende glede når det tross alt hadde gått bedre enn ventet. Beboerne improviserte kosekvelder på værelsene og hadde felles hyggekvelder foran peisen i stuen. Allsang var et populært underholdningsinnslag, men ikke så sjelden kom det også til stormende diskusjoner. Sorger og gleder kunne veksle, men det var alltid noen som var rede med trøst og hjelp, og det ble inngått vennskap som holdt i årevis. Det dannet seg etter hvert også visse tradisjoner. Det ble holdt symøter en gang i måneden med kaffe og kaker, musikk, en foredragsholder utenfra, eller det som måtte by seg. «Etarfesten», den tradisjonelle julefesten hvert år i desember, ble årets store høydepunkt. Da møtte alltid styret fulltallig opp, og kjøkkensjefen tryllet fram et bugnende dessertbord. Festkomiteen arbeidet i ukevis for å få i stand en brukbar kabaret, og forestillingen ble alltid møtt med stormende bifall. Det var også andre fester som vil bli husket, først og fremst studentenes store jubelfest 3. september 1945, da Universitetet nettopp var åpnet etter å ha vært stengt fra høsten 1943. På denne festen var professor Bonnevie det selvfølgelige midtpunkt blant de kvinnelige studentene og deres kavalerer, og den store begivenheten ble feiret helt inn i de små timer. Ellers har Studiehjemmet behørig markert både 10 års-, 30 års-, 50 års- og 75-årsjubileum. I 2016 ble 100-årsjubileet markert.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=137386&sek=26939|tittel=Feiret studenthjem|besøksdato=2017-04-22|forfattere=|dato=2016-08-20|språk=no|verk=www.kongehuset.no|forlag=|sitat=Prinsesse Astrid, fru Ferner deltok ved markeringen av 100-årsdagen til Studiehjemmet i Oslo. Markeringen fant sted i studenthjemmets hage i ettermiddag. Prinsesse Astrid ble tatt i mot av Oslo ordfører Marianne Borgen, styreleder Elisabeth Bonnevie og daglig leder Kjersti Elisabeth Jahr. Inger Nordal fortalte om livet til studenthjemmets sifter, Kristine Bonnevie, mens skuespiller Rut Tellefsen, som selv bodde her i sin tid som student ved Teaterhøyskolen, leste et stykke av Bjørnstjerne Bjørnson. To studenter fra Barrat Due og Musikkhøyskolen sang og spilte.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Studiehjem for unge piker|tittel=Studiehjem for unge piker 100 aar|publikasjon=Studiehjem for unge piker|url=|dato=2016|sitat=}}</ref>