Redigerer Stridsvogn (avsnitt)

== Teknisk ==
=== Stridsvognens komponenter ===
[[Fil:Tank Schema2.png|center|frame|'''1'''. Belter, '''2'''. Kanon, '''3'''. Belteskjørt, '''4'''. Røykgranatkaster, '''5'''. Tårn, '''6'''. Motordeksel, '''7'''. Luke med periskoper, '''8'''. Koaksialt maskingevær, '''9'''. Skrog, '''10'''. Baugmaskingevær]]

=== Pansring ===
Stridsvogner er de tyngst bepansrede kampkjøretøyer i moderne hærer. Pansringen er laget for å beskytte vognen og mannskapet mot mange forskjellige typer trusler. Vanligvis er beskyttelse mot panserbrytende ammunisjon avfyrt fra andre stridsvogner det viktigste momentet. Stridsvogner er sårbare for [[panservernmissil]]er avfyrt av andre panserkjøretøyer, [[infanteri]], [[kamphelikopter|helikoptre]] eller [[fly]]. De er også utsatt i forhold til [[stridsvognmine]]r, større [[bombe]]r og direkte treff fra [[artilleri]]. De fleste moderne stridsvogner er nærmest usårbare i forhold til splinter fra artillerigranater og lettere panservernvåpen.

Den mengden panser som i teorien skal til for å gjøre vognen helt usårbar fra alle kanter ville vært for tung til å være praktisk, så utviklere av stridsvogner legger mye arbeid i å balansere mellom beskyttelse og vekt.

==== Typer pansring ====
Den vanligste typen panser er ''passivt panser'', som består av lag med herdet [[stål]], [[legering]]er og [[keramikk|keramiske materialer]]. Den mest kjente typen passivt panser er det britiske ''Chobham''-panseret, som består av keramiske blokker satt inn i en [[plast]]kompositt mellom lag av konvensjonelt panser.  

De fleste stridsvogner har siden andre verdenskrig blitt laget med skrånende overflate på panseret, vanligvis i front. Dette har to hensikter; det ene er at prosjektiler kan bli reflektert bort fra overflaten, og det andre er at tykkelsen på panseret i horisontalplanet er i effekt mye større. (Skrånende pansring vil dog ikke være i stand til å reflektere moderne [[pilammunisjon]] med ballistiske hetter) Se bildene under for to eksempler på stridsvogner fra samme periode med forskjellig geometri på panseret:

{|
|- valign="top"
| [[Fil:TigerITankTunis.jpg|thumb|En tysk [[Panzer VI|Tiger]]-stridsvogn fra andre verdenskrig ''uten'' skrånende panser]]
| [[Fil:S2020016.JPG|thumb|En [[Sovjetunionen|sovjetisk]] [[T-34]]-stridsvogn fra andre verdenskrig, et tidlig eksempel på skrånende panser]]
|}

[[Fil:T72 Georgia.jpg|right|thumb|Tidligere sovjetisk [[T-72]] dekket med reaktivt panser (klossene på utsiden av skroget og tårnet), nå i [[Georgia|georgisk]] tjeneste]]

Motsatsen til passivt panser er ''reaktivt panser''. Den eksplosive varianten av reaktivt panser består av en sprengladning som eksploderer ut mot innkommende prosjektiler. Dette er for å stoppe [[hulladning]]er, og har tidligere hatt mindre effekt mot kinetisk ammunisjon. Moderne eksplosiv reaktiv pansring har også en god beskyttende effekt mot kinetisk ammunisjon. Reaktivt panser henges på utsiden av stridsvognen i små utskiftbare pakker, og er en vanlig oppgradering av eldre stridsvogner.

==== Fordeling av panseret ====
Pansringen på en stridsvogn er ujevnt fordelt. De tykkeste delene er forrest på skroget og forrest på tårnet. Sidene har tynnere pansring, og bak er det oftest enda tynnere. Spesielt over motoren bak på dekket av vognen er det som regel lite pansring.

Beltene og hjulene på noen stridsvogner er delvis beskyttet av sideskjørt. Dette er fordi det er sårbare deler, og vognen blir immobilisert ved skade på drivverket. Noen ganger har stridsvogner som opprinnelig ikke har sideskjørt blitt oppgradert senere.

De som bekjemper stridsvogner søker å angripe de delene av vognen som er dårligst beskyttet. Stridsvogner er sårbare overfor flyangrep og andre skudd fra oven. For eksempel så søker infanteri med panservernvåpen å finne en skytestilling høyere opp enn stridsvognen, for eksempel i åssiden ved en fremrykningsvei for pansrede styrker. Stillestående stridsvogner er også sårbare overfor artilleri.

=== Bevæpning ===
[[Fil:SubCalibreGrenade.png|thumb|Oppbygningen av pilammunisjon. '''1'''. Prosjektilhylse '''2'''. Penetrator '''3'''. Tetningsringer]]
[[Fil:Sabot_separating.gif|right|thumb|Pilammunisjon i bruk: Høyhastighetsbilde av prosjektilhylse som skrelles av prosjektilet i flukt]]

:''Utdypende artikkel: [[Stridsvognsbevæpning]]''

Alle moderne stridsvogner er bevæpnet med en [[kanon]]. Stridsvognkanoner er de mest grovkalibrede våpen i bruk i landstridsføring, hvis man ser bort fra noen artillerivåpen. Selv om kaliberet ikke har gått opp vesentlig siden andre verdenskrig, er moderne stridsvognkanoner teknisk overlegne. De vanligste kalibrene er 120 mm for vestlige stridsvogner og 125 mm for tidligere østblokk-materiell. De fleste stridsvognkanoner i dag er glattløpede, med kanonene til britiske og [[India|indiske]] styrker som nevneverdige unntak.

Kanonen kan fyre av flere forskjellige typer ammunisjon. De vanligste i dag er [[pilammunisjon]] og høyeksplosive granater. Pilammunisjon består av et prosjektil med mindre kaliber enn løpet, og et prosjektilhylster kalt [[drivspeil]] (engelsk ''sabot'') rundt denne. Penetratoren består av et svært hardt stoff, vanligvis [[wolfram]] og i noen tilfeller [[utarmet uran]], og er spiss og stabilisert i flukt av [[finne]]r. Pilammunisjon omtales som regel som ''kinetisk ammunisjon'' eller ''APFSDS'', en forkortelse for ''Armour-Piercing, Fin-stabilised, Discarding Sabot''. Eksplosive granater deles som regel mellom ''HEAT'' (High Explosive Anti Tank), som bygger på [[hulladning]]sprinsippet, og HEP (High Explosive Plastic) som inneholder en mengde [[plastisk sprengstoff]] som detoneres ved treff. Sistnevnte brukes som regel mot harde mål som [[bunker (bygning)|bunkere]], som for det meste er laget av andre materialer enn metall.

Vanligvis bærer stridsvogner andre våpen for forsvar mot infanteri eller fly. Som oftest er dette en [[7,62 x 51 mm NATO|7,62]] eller [[12,7 x 99 mm NATO|12,7 mm]] maskingevær montert koaksialt langs hovedvåpenet. Et par [[Frankrike|franske]] stridsvogner ([[AMX-30]] og [[AMX-40]]) har brukt en 20 mm [[maskinkanon]] her. I tillegg har mange stridsvogner et maskingevær for vognkommandøren eller laderen på taket av tårnet. Amerikanske og russiske 12,7 mm eller 14,5 mm maskingevær er også i stand til å bekjempe lettpansrede kjøretøy på kort hold.

Noen stridsvogner har blitt bygget om til spesialroller og har hatt uvanlig bevæpning slik som [[flammekaster]]e. (Se for eksempel [[Hobart's Funnies]])

==== Ildledelse ====
I begynnelsen ble våpnene siktet gjennom enkle optiske [[sikte]]r. Avstander ble i begynnelsen estimert, noen ganger med hjelp av siktet. Senere ble stereoskopiske [[avstandsmåler]]e introdusert, og disse forble standard frem til [[laseravstandsmåler]] ble innført. Presisjonen var ikke så god, og skyting under bevegelse var praktisk umulig.

Moderne stridsvogner har en rekke systemer for å få til mer presis beskytning og kunne skyte mens vognen er i bevegelse. [[Gyroskop]]er stabiliserer løpet på kanonen, det vil si at det automatisk kompenseres for vognens bevegelser. For skytteren ser det ut som om kanonen ligger stille i forhold til målet, mens vognen beveger seg. Sensorer og [[datamaskin]]er hjelper til med avstandsmåling og sikting, med faktorer som lufttemperatur, luftfuktighet, kanonens temperatur, hastigheten til stridsvognen og hvor slitt løpet er. Moderne stridsvogner med "hunter-killer" kapasitet lar vognkommandøren søke etter mål med sitt sikte mens skytteren engasjerer sitt mål med sitt sikte. Når vognkommandøren ønsker det, trykker han på overstyringsbryteren sin, og tårnet dreier umiddelbart mot målet vognkommandøren sikter på med sitt sikte.

[[Nattsikte]]r av forskjellig slag gjør også stridsvognen i stand til å kjempe om natten. [[Laserbelyser]]e kan gjøre stridsvognen i stand til å dirigere ild fra andre.

=== Mobilitet ===
[[Fil:M1-Tanks-on-rail.gif|right|thumb|Strategisk mobilitet: Amerikanske M1 Abrams på jernbanevogner i forbindelse med en øvelse]]

Det er hovedsakelig to typer mobilitet man snakket om i forbindelse med stridsvogner. Det ene er ''taktisk mobilitet'', som er et mål på vognens evne til å forflytte seg på slagmarken. Dette er en konsekvens av vognens evne til å forsere terreng og i hvilken hastighet den kan forflytte seg. Det andre er ''strategisk mobilitet'', som er et mål på hvor hurtig stridsvognavdelingen kan forflyttes lengre avstander. Det avhenger av rekkevidde, hva slags bruer som kan bære stridsvognen og hva slags transportmidler som kan anvendes.

En moderne stridsvogn er laget for å være veldig mobil og takle de fleste terrengtyper. Dette oppnås ved beltedrift med lavt marktrykk, god bakkeklaring og tilstrekkelig motorkraft. På tross av at den virker veldig solid, er stridsvognen relativt skjør. Mannskapet må kontinuerlig vurdere terrenget, for stridsvognen er tung og kan skades ved for hard kjøring. Et belte kan også glippe av, og kan ta fra noen minutter for et drillet mannskap til flere timers jobb å få det på igjen.

Hvor enkelt det er å flytte en stridsvogn mellom to punkter er avhengig av flere ting. For eksempel betyr den store vekten at stridsvognen sliter veldig både på underlaget og på beltene sine. I tillegg bruker stridsvogner store mengder drivstoff. Ved enhver anledning foretrekker militære planleggere å frakte stridsvognene på tungtransportlastebiler eller [[jernbane]]. Stridsvogner er som regel laget for å passe gjennom jernbanetunnelene eller bruene i det området den skal brukes.

På grunn av stridsvognens høye vekt, er også flytransport vanskelig. Som et eksempel kan det amerikanske tunge transportflyet [[C-5 Galaxy]] bare bære to M1 Abrams stridsvogner av gangen.