Redigerer Stjørdal (avsnitt)

=== Tidlig bosettingshistorie ===
[[Fil:Leirfall rock art C1564 001 Marstrander.tif|mini|Båtmotiver fra [[helleristningene på Leirfall]] i Hegra, som er en av Nordens største bergkunstlokaliteter. {{byline|NTNU Vitenskapsmuseet}}]]

Elvedalene har vært sterkt påvirket av ras og utglidninger. På [[Skatval]] har det forhistoriske landskapet ligget mer uforstyrret.<ref name="Skevik 111-117">{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|år=1997|tittel=Folk og fylker i fjerne tider. Inntrøndelags historie før 1600|utgivelsessted=Steinkjer|utgiver=Nord-Trøndelag fylkeskommune|isbn=978-82-91316-28-4|side=111–117}}</ref> Ved Heggjasberget er det funnet rester av en boplass, som antas å ha blitt tatt i bruk i [[yngre steinalder]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Aasvang, Torbjørn|år=2005|artikkel=Fra iskappen til Kristi kors|tittel=Skatval: Vår historiske arv|bind=IV|side=77–78|utgiver=Skatval historielag|isbn=82-995735-6-4}}</ref>

Stjørdal er et av de distriktene i landet som er rikest på [[helleristninger]]. Det er omkring 120 kjente helleristningsfelt. De fleste ligger i klynger og kan tidfestes til [[bronsealderen]], men noen, som [[helleristningene på Hell]], er så gamle som yngre steinalder. Helleristningene i Stjørdal utmerker seg med mange ristninger av fotavtrykk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sognnes, Kalle|år=2005|artikkel=Bronsealderen: Europas nordligste bronsealderprovins|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=1|side=84–87|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir akademisk forlag|isbn=978-82-519-2001-8}}</ref>

Gårder som [[Ree gård|Re]], [[By gård (Stjørdal)|By]] og [[Mæle gård|Meli]] ble trolig ryddet i bronsealderen. De ligger på en terrasse i hoveddalføret. Stjørdalselva har trolig vasket vekk spor etter steinalder- og bronsealderbosetting på elvesletten.<ref name="Berg 65-77">{{Kilde bok|forfatter=Berg, Kaare|år=1995|tittel=Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn|bind=1|utgivelsessted=Stjørdal|utgiver=Historielagene i Stjørdalsbygdene|isbn=82-993759-0-8|side=65–77}}</ref> Nes-navnene på elvesletten vitner om at gårdene til ulike tider har ligget ved [[elveslynger]]: Værnes, Moksnes, Ystines og Hognes.<ref name="Iversen 36-37">{{Kilde bok|forfatter=Iversen, Frode|år=2016|artikkel=Værnes – mellom konger, jarler og fylkeshøvdinger|redaktør=Stige, Morten og Pettersson, Kjell Erik|tittel=Værnes kirke – en kulturskatt i stein og tre|utgiver=Stjørdal historielag i samarbeid med Instituttet for sammenlignende kulturforskning|serie=Serie B, skrifter|bind=CLIX|isbn=978-82-995244-3-8|side=36–37}}</ref>

Det er påvist jernblestring i Stjørdal, særlig oppe i dalen, allerede i eldre jernalder. Det store antallet jernvinner tyder på at jern har vært en viktig handelsvare.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Stenvik, Lars F.|år=2005|artikkel=Jernalderen: Et nytt metall – en ny epoke|redaktør=Bull, Ida|tittel=Trøndelags historie|bind=1|side=113–118|utgivelsessted=Trondheim|forlag=Tapir akademisk forlag|isbn=978-82-519-2001-8}}</ref>

På [[Auran]] er det påvist en [[bygdeborg]] fra [[folkevandringstiden]]. Det antas å ha vært mange flere i distriktet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|år=1997|tittel=Folk og fylker i fjerne tider. Inntrøndelags historie før 1600|utgivelsessted=Steinkjer|utgiver=Nord-Trøndelag fylkeskommune|isbn=978-82-91316-28-4|side=132–137}}</ref> Tønsåsen, som betyr borgåsen, i Lånke er blant de stedene som peker seg ut.<ref name="Hoås 12-16">{{Kilde bok|forfatter=Hoås, Jan|år=2001|tittel=Lånke: Bosetting og levekår|bind=III|side=12–16|utgiver=Lånke historielag|isbn=82-994416-2-5}}</ref>

Dalførets største [[gravhaug]]felt finnes på Hoset og Ytteråsen i [[Elvran]], der det er registrert over 50 hauger.<ref name="Hoås 12-16" /> Så sent som i 1920-årene var det 30 gravhauger på Værnesmoen. Funn av nagler tydet på at haugene hadde vært [[skips- og båtgraver]].<ref name="Berg 65-77" />