Redigerer Spansk (avsnitt)

== Grammatikalsk struktur ==
{{utdypende|Spansk grammatikk}}
Spansk tilhører den romanske språkgruppa, og har dermed tilnærmet den samme oppbyggingen som [[fransk]], [[portugisisk]] og [[italiensk]]. 

=== Substantiver ===
Spanske substantiver finnes i to kjønn, hankjønn og hunkjønn. Intetkjønnet fantes i [[latin]], men er i dag forsvunnet. De fleste ord som ender på -o er hankjønn (''chico'', gutt), mens de fleste som ender på -a, er hunkjønn (''chica'', jente). Den ubestemte artikkelen er un i hankjønn (''un chico'') og una i hunkjønn (''una chica''). I bestemt form heter det ''el'' (''el chico'') i hankjønn, og ''la'' (''la chica'') i hunkjønn. Flertall dannes med suffiks -s (''chicos'', ''chicas''), med artiklene ''los'' i hankjønn og ''las'' i hunkjønn for å uttrykke bestemt form (''los chicos'' = guttene, ''las chicas'' = jentene).

=== Verb ===
Spanske verb har i likhet med andre romanske språk en svært rik bøyning, og har langt flere former enn norske verb. Dermed utgjør verbbøyingen den viktigste og største utfordringen for den som vil lære språket.

==== Finitt og infinitt ====
Vi deler inn verbformene i infinitte og finitte former. På spansk finnes det tre infinitte verbformer: infinitiv, gerundium og partisipp. Disse bøyes ikke. I tillegg finnes de finitte verbformer som bøyes i person, tall, tid og modus. På spansk bøyes verbet i 3 personer og 2 tall (1., 2. og 3. person entall og flertall), og det finnes tre modi: indikativ, konjunktiv og imperativ. Det finnes 9 tider i indikativ (presens, preteritum, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, 1. og 2. futurum, 1. og 2. kondisjonalis) og 4 i konjunktiv (presens, perfektum, imperfektum og [[pluskvamperfektum]]). 

==== Verbklasser ====
Spanske verb deles inn i fire grupper, eller konjugasjoner, etter infinitivsendelsene: AR-verb (f.eks. "hablar" = å snakke), ER-verb (f.eks. «comer» = å spise), IR-verb (f.eks. «vivir» = å leve/bo) og fast gruppe, men kan variere mellom å være uregelmessige eller ikke, slik at f.eks. et verb som er uregelmessig i presens indikativ, kan være regelmessig i imperfektum indikativ. I tillegg har spansk, som mange andre språk, refleksive verb, verb som styres av objektet (i stedet for subjektet), modalverb osv.