Redigerer Sosial fobi (avsnitt)

==Årsaker og perspektiver==
[[Forskning]] på årsakene til sosial angst og sosial fobi er omfattende, og tar inn flere perspektiver fra blant annet [[nevrovitenskap]] og [[sosiologi]]. Forskere har ennå ikke klart å finne de eksakte årsakene. Studier tyder på at genetikk kan spille en rolle i kombinasjon med miljøfaktorer.

===Genetiske faktorer===
Det har blitt vist at det er en to- til tredobling av risiko for å ha sosial fobi hvis en førsteledds slektning også har lidelsen. Dette kan skyldes [[genetikk]] og / eller fordi barn erverver sosial frykt og unngåelse gjennom prosesser som læring gjennom observasjon, eller foreldrenes [[psykososial]]e undervisning. Studier av [[eneggede tvillinger]] som (via [[adopsjon]]) har vokst opp i forskjellige familier har indikert at hvis en tvilling utviklet sosial angstlidelse har den andre mellom 30 og 50 prosent mer sannsynlighet enn gjennomsnittet til også å utvikle lidelsen.<ref>{{cite journal |author=Kendler K, Karkowski L, Prescott C |title=Fears and phobias: reliability and heritability |url=https://archive.org/details/sim_psychological-medicine_1999-05_29_3/page/539 |journal=Psychol Med |volume=29 |issue=3 |pages=539–53 |year=1999 |pmid=10405076 | doi = 10.1017/S0033291799008429 }}</ref> I en viss grad kan denne "arveligheten" være uspesifikk - for eksempel har studier funnet at hvis en forelder har en form for angstlidelse eller klinisk depresjon, så har barnet en noe forhøyet sannsynlighet for å utvikle en angstlidelse eller sosial fobi.<ref>[62] ^ Merikangas, S. Avenevoli, L. Dierker and C. Grillon (1999) Vulnerability factors among children at risk for anxiety disorders. ''Biol Psychiatry''  46 1523-1535</ref> Studier tyder på at foreldrene til de med sosial angstlidelse har en tendens til å være mer sosialt isolert (Bruch og Heimberg, 1994; Caster et al.,1999). Og sjenanse hos adoptivforeldre er signifikant korrelert med sjenanse hos adopterte barn (Daniels og Plomin, 1985);

Ungdommer som ble vurdert til å ha et usikkert (engstelig-ambivalent) tilknytningsmønster til sine mødre som spedbarn, hadde dobbelt så stor risiko for å utvikle angstlidelser, inkludert sosial fobi, ved slutten av ungdomsårene.<ref>[63] ^ Warren S, Huston L, Egeland B, Sroufe L (1997) Child and adolescent anxiety disorders and early attachment. J Am Møl Child Adolesc Psychiatry 36:637-644.</ref>

===Sosiale erfaringer===
Å ha tidligere negative sosiale erfaringer kan være en utløsende faktor for utvikling av sosial fobi.<ref name="sa-causes">[65] ^ National Center for Health and Wellness.[http://www.social-anxiety-disorder-resources.com/causes-of-social-anxiety-disorder.html Causes of Social Anxiety Disorder.]   {{Wayback|url=http://www.social-anxiety-disorder-resources.com/causes-of-social-anxiety-disorder.html |date=20051201001808 }} Hentet 24. februar 2006.</ref><ref name="sa-causes2"> Athealth.com.[http://www.athealth.com/Consumer/disorders/SocialPhobia.html Social phobia.] 1999. Hentet 24. februar 2006.</ref>  For rundt halvparten av dem som er diagnostisert med sosial angstlidelse synes en spesifikk [[traumatisk]] eller ydmykende sosial begivenhet å være assosiert med utbruddet eller forverring av lidelsen.<ref>[67] ^ Mineka S, Zinbarg R (1995) Conditioning and ethological models of social phobia. In: Heimberg R, Liebowitz M, Hope D, Schneier F, editors. Social Phobia: Diagnosis, Assessment, and Treatment. 

New York: The Guilford Press, 134-162</ref> Denne type hendelse synes å være særlig knyttet til spesifikke sosiale fobier, som for eksempel å tale i en offentlig situasjon (Stemberg ''et al.,''  1995). I tillegg til direkte erfaringer kan det å observere eller høre om sosialt negative opplevelser for andre, eller verbale advarsler om sosiale problemer og farer, også gjøre utviklingen av sosial angstlidelse mer sannsynlig.<ref>Beidel, DC, og Turner, SM (1998). Shy children, phobic adults: The nature and treatment of social phobia. American Psychological Association Books.</ref> Sosial angstlidelse kan også være forårsaket av langsiktige effekter av ikke å passe inn, eller å bli [[mobbe]]t, avvist eller ignorert (Beidel og Turner, 1998).  I en studie ble popularitet funnet å være negativt korrelert med sosial angst, og barn som var oversett av sine jevnaldrende rapporterte høyere sosial angst og frykt for negative vurderinger enn andre barn.<ref>[70] ^ La Greca A, Dandes S, Wick P, Shaw K, Stone W (1988):Development of the social anxiety scale for children: Reliability and concurrent validity. J Clin Child Psychol 17:84–91</ref> 

===Sosiale og kulturelle innflytelser===
[[Kultur]]elle faktorer som er knyttet til sosial angstlidelse inkluderer et samfunns holdning til sjenanse, [[Skam (følelse)|skam]] og unngåelse, noe som påvirker evnen til å danne relasjoner eller få tilgang til arbeid eller utdanning.<ref>{{cite journal |author=Okano K |title=Shame and social phobia: a transcultural viewpoint |journal=Bull Menninger Clin |volume=58 |issue=3 |pages=323–38 |year=1994 |pmid=7920372 |doi= |url=https://archive.org/details/sim_bulletin-of-the-menninger-clinic_summer-1994_58_3/page/323}}</ref> En studie fant at effekten av forskjellig foreldrestil varierer avhengig av kulturen. Amerikanske barn synes mer sannsynlige i å utvikle sosial angstlidelse dersom foreldrene understreker viktigheten av andres meninger og bruker skam som en oppdragelses-strategi (Leung ''et al.,''  1994), men denne sammenhengen ble ikke funnet for kinesiske / kinesisk-amerikanske barn. I [[Kina]] har forskning vist at sjenerte barn er mer akseptert enn sine jevnaldrende og mer sannsynlig blir vurdert som ledere og oppfattet som kompetente, noe som står i motsetning til resultatene i vestlige land.<ref>Xinyin, C. Rubin, KH, Boshu, L. (1995). Social and school adjustment of shy and aggressive children in China. Development and Psychopathology, 7, 337–349</ref> 

Det kan være at det økende behovet for gode sosiale ferdigheter i å danne relasjoner eller karriere og en kulturell vekt på selvsikkerhet og konkurransekraft gjør sosiale angstproblemer mer vanlige.<ref>{{cite journal |author=Heimberg RG, Stein MB, Hiripi E, Kessler RC |title=Trends in the prevalence of social phobia in the United States: a synthetic cohort analysis of changes over four decades |journal=Eur. Psychiatry |volume=15 |issue=1 |pages=29–37 |year=2000 |month=February |pmid=10713800 |doi= 10.1016/S0924-9338(00)00213-3|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0924-9338(00)00213-3}}</ref> Samfunnets og medias vekt på "normale" eller "attraktive" personlige egenskaper har også vært beskyldt for å drive frem perfeksjonisme og følelser av mindreverdighet eller usikkerhet i forhold til negative vurderinger fra andre. 

===Evolusjonær kontekst===
En langvarig akseptert evolusjonær forklaring på angst er at det gjenspeiler et innebygd "fight or flight"- (slåss eller flykt) system som er viktig for sikkerhet og overlevelse.  [[Charles Darwin]] skrev opprinnelig om det evolusjonære grunnlaget for sjenanse og rødming, og moderne [[evolusjonær psykologi]] og psykiatri beskriver også sosial fobi i denne konteksten.<ref>{{cite journal |author=Gilbert P |title=Evolution and social anxiety. The role of attraction, social competition, and social hierarchies |journal=Psychiatr. Clin. North Am. |volume=24 |issue=4 |pages=723–51 |year=2001 |month=December |pmid=11723630 |doi= 10.1016/S0193-953X(05)70260-4|url=https://archive.org/details/sim_psychiatric-clinics-of-north-america_2001-12_24_4/page/723}}</ref> Det har vært en teori om at i dagens samfunn kan disse evolusjonært utviklede tendensene oftere bli feilaktig aktivert, og på denne måten føre til noen av de kognitive "feilslutningene" som er identifisert i kognitive atferdsmodeller og terapier<ref>{{cite journal |author=Gilbert P |title=The evolved basis and adaptive functions of cognitive distortions |journal=Br J Med Psychol |volume=71 ( Pt 4) |issue= |pages=447–63 |year=1998 |month=December |pmid=9875955 |doi= |url=}}</ref>

===Nevrokjemiske og nevrokognitive påvirkninger===
Noen forskere mener sosial fobi er knyttet til en kjemisk ubalanse
i hjernen i forhold til nevrotransmitteren [[serotonin]].  Lav [[Dopamin]] 2 reseptorbinding er funnet hos mennesker med sosial angst.<ref name="d2-receptor">[94] ^ Murray B. Stein, MD; Jack M. Gorman, MD. Journal of Psychiatry &amp; Neuroscience Volume 26. [https://web.archive.org/web/20060419080631/http://www.cma.ca/multimedia/staticContent/HTML/N0/l2/jpn/vol-26/issue-3/pdf/pg185.pdf Unmasking social anxiety disorder] 2001. Hentet 01.03.2006.</ref> Effekten medikamenter som påvirker serotonin- og dopamin-nivåer har på sosial fobi tyder på at dette kan ha betydning. Det er også økende interesse for andre nevrotransmitteres betydning, for eksempel [[noradrenalin]] som kan være overaktiv ved sosial angstlidelse. Også den inhibitoriske transmitteren GABA får nå økt oppmerksomhet.

Det har blitt dokumentert at personer med sosial angstlidelse har en overfølsom [[amygdala]] i forhold til signaler på sosial trussel. Slike signaler kan for eksempel være sinte eller fiendtlige ansikter, eller at noen kan vurdere deg negativt.<ref>{{cite journal |author=Davidson RJ, Marshall JR, Tomarken AJ, Henriques JB |title=While a phobic waits: regional brain electrical and autonomic activity in social phobics during anticipation of public speaking |journal=Biol. Psychiatry |volume=47 |issue=2 |pages=85–95 |year=2000 |month=January |pmid=10664824 |doi= 10.1016/S0006-3223(99)00222-X|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0006-3223(99)00222-X}}</ref> 

===Rus- eller medikamentutløst===
Mens [[alkohol]] i utgangspunktet lindrer sosial fobi kan overdreven bruk på sikt forverre angstsymptomer og føre til utvikling av alkoholavhengighet og andre problemer. Denne effekten er ikke enestående for alkohol, men kan også oppstå ved langvarig bruk av legemidler som har en lignende virkningsmekanisme som alkohol. Et eksempel på dette kan være [[benzodiazepiner]].<ref>{{cite journal |author=Terra MB, Figueira I, Barros HM |title=Impact of alcohol intoxication and withdrawal syndrome on social phobia and panic disorder in alcoholic inpatients |journal=Rev Hosp Clin Fac Med Sao Paulo |volume=59 |issue=4 |pages=187–92 |year=2004 |month=August |pmid=15361983 |doi=10.1590/S0041-87812004000400006 |url=http://www.scielo.br/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0041-87812004000400006&lng=en&nrm=iso&tlng=en}}</ref>
Benzodiazepiner har angstdempende egenskaper og kan være nyttige for korttidsbehandling av alvorlige akutte angstsymptomer.  

"The World Council of Anxiety" anbefaler ikke benzodiazepiner som langsiktig behandling av angstlidelser på grunn av en rekke problemer knyttet til langvarig bruk. Dette inkluderer toleranseutvikling, psykomotorisk svekkelse, nedsatt hukommelse og kognitiv funksjonsevne, fysisk avhengighet og abstinenssymptomer ved seponering av benzodiazepiner.<ref>{{cite journal |author=Terra MB, Figueira I, Barros HM |title=Impact of alcohol intoxication and withdrawal syndrome on social phobia and panic disorder in alcoholic inpatients |journal=Rev Hosp Clin Fac Med Sao Paulo |volume=59 |issue=4 |pages=187–92 |year=2004 |month=August |pmid=15361983 |doi=10.1590/S0041-87812004000400006 |url=http://www.scielo.br/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0041-87812004000400006&lng=en&nrm=iso&tlng=en}}</ref>

Omtrent halvparten av pasientene som kommer inn under psykisk helsevern for behandling, inkludert [[angstlidelser]] som [[panikklidelse]] og sosial fobi, har også  [[alkohol]]- eller [[benzodiazepin-avhengighet]]. {{Trenger referanse|date=november 2009}} Hos mange eksisterer angst før [[alkohol]]- eller benzodiazepin-avhengighet, men alkohol eller benzodiazepin-avhengighet opprettholder og forverrer ofte angst.    

===Psykologiske faktorer===
Forskning har indikert rollen som "kjerneantagelser" eller ubevisste negative automatiske tanker (f.eks. "jeg er udugelig") og mer bevisste antagelser (f.eks. "hvis jeg viser meg selv, vil jeg bli avvist") spiller ved sosial fobi. Disse antas å utvikle seg basert på personlighet og negative erfaringer, og at de blir aktivert når personen føler seg truet.<ref>[112] ^ Beck AT, Emery G, Greenberg RL (1985) Anxiety Disorders and Phobias: A Cognitive Perspective. New York: Basic Books.</ref> Annen forskning har fokusert mer spesifikt på hvilken nøkkelrolle bekymringer om selvpresentasjon kan spille.<ref>Leary, MR, og Kowalski, RM ((1995) Social Anxiety. London: Guildford Press</ref><ref>Leary, MR, Kowalski, RM, Campbell, CD (1988). Self-presentational concerns and social anxiety: the role of generalized impression expectancies.  Journal of Research in Personality, 22, 308-321.</ref> Resulterende angsttilstander er sett på som forstyrrende for sosial ytelse og evnen til å konsentrere seg om samhandling, noe som igjen skaper mer sosiale problemer og som styrker og opprettholder tilstanden.   Slike kognitive atferdsmodeller vektlegger også betydningen som negativt ladede minner fra fortiden, grubling etter hendelser og fryktsom [[forventning]] før hendelser kan ha. Studier har også understreket betydningen av subtile unngåelser og sikkerhetsatferd har, og vist hvordan forsøk på å unngå fryktede negative evalueringer eller å bruke sikkerhetsatferd (Clark & Wells, 1995) kan gjøre sosial samhandling vanskeligere og forverre angst på lang sikt. Dette arbeidet har hatt betydning for utviklingen av kognitiv atferdsterapi for sosial angstlidelse, en behandlingsform som har vist seg å ha effekt.