Redigerer Skuddene i Sarajevo (avsnitt)

== Rettssaken mot attentatmennene ==
[[Fil:Proces w Sarajewie s.jpg|thumb|300px|Rettssaken mot attentatmennene. På første rekke ses sittende Gavrilo Princip og Nedeljko Čabrinović som nr. 3 og 4 fra venstre]] 
Čabrinović, Princip og de andre attentatmenn med unntak av Mehmedbašić ble tatt en for en. Under forhørene tidde hardnakket i starten inntil de etter ønske fra Princip ga opp og tilsto alt. Da ble også de fleste andre sammensvorne arrestert.

Fra [[12. oktober|12.]] – [[23. oktober]] [[1914]] fant rettssaken mot i alt 25 personer sted i Sarajevo. De arresterte var anklaget for [[Forræderi|høyforræderi]] og [[drap|snikmord]]. Under rettssaken avviste alle anklagede enhver forbindelse til det offisielle Serbia.

=== Gavrilo Princip ===
Gavrilo Princip sa i sitt vitneutsagn at han ikke angret sin gjerning og ikke anså seg selv for å være en forbryter; han hadde myrdet en [[tyrann]]. Han sa at han var [[Jugoslavia|jugoslav]] og revolusjonær, at han hatet Østerrike-Ungarn og ønsket dets undergang. Ingen hadde oppfordret han til å begå handlingen og han avviste enhver forbindelse til det offisielle Serbia. Til understøttelse for dette hevdet han at Ciganović hadde advart han om at de serbiske myndigheter ville ta dem til fange dersom de hørte om planen. Han sa også at han var lei for å ha drept  erkehertuginnen – en tsjekker – og at dette skuddet hadde vært tiltenkt Potiorek.

Princip ble dømt skyldig i høyforræderi og snikmord og idømt 20 års hardt [[tukthus]] som ble skjerpet med en månedlig fastedag og den 28. juni hvert år streng kvarters- og mørkearrest. Ved domfellelsen ble det tatt hensyn til hans unge alder på gjerningstidspunktet noe som reddet han fra dødsstraff. Han døde i [[1918]] på fengselssykehuset i den lille festningen [[Theresienstadt konsentrasjonsleir|Terezín]] av [[Tuberkulose|knokkeltuberkulose]].

=== Nedeljko Čabrinović ===
Nedeljko Čabrinović anga som årsak til sin handling at Franz Ferdinand hadde vært en fiende av slaverne og særlig serberne. Han uttalte også at i Østerrike-Ungarn var det tyskerne og ungarerne som bestemte, mens slaverne ble undertrykket. Ettersom han var mindreårig på gjerningstidspunktet ble han idømt 20 års hardt tukthus, men samme skjerpelser som Princip. Han døde i slutten av januar [[1916]] av tuberkulose.

=== Trifun «Trifko» Grabež ===
Trifun «Trifko» Grabež kalte drapene for «de største revolusjonære handlinger i historien». Han ble idømt 20 års hardt tukthus. Også han var for ung til dødsstraffen. Han døde i 1918 av tuberkulose.

=== Danilo Ilić ===
Danilo Ilić ble funnet skyldig av retten og dømt til døden. Han var myndig på gjerningstidspunktet. Han ble henrettet ved [[henging]] den [[2. februar]] [[1915]] sammen med Miško Jovanović og Veljko Čubrilović.

=== Vaso Čubrilović ===
Vaso Čubrilović betegnet seg overfor domstolen som «serbokroat» og anga at hans mål var en forening av serbere, kroater, slovener og bulgarer i én stat. Han ble dømt til 16 års hardt tukthus med samme skjerpelser som Princip. Etter Østerrike-Ungarns sammenbrudd ble han løslatt. Han studerte historie og arbeidet senere som lærer og universitetsprofessor og var minister for skogbruk under [[Josip Broz Tito|Tito]].

=== Ivo Kranjčević ===
Ivo Kranjčević, en kroat, som etter Čubrilovićs attentat hadde gjemt våpen, ble idømt 10 års hardt tukthus med de ovennevnte skjerpelser.

=== Cvetko Popović ===
Cvetko Popović ble idømt 13 års fengsel for høyforræderi, men ble løslatt etter Østerrike-Ungarns sammenbrudd. Også han var mindreårig på gjerningstidspunktet. Han ble senere kurator på den etnografiske avdelingen av museet i Sarajevo.

=== Muhamed Mehmedbašić ===
Muhamed Mehmedbašić ble som den eneste impliserte ikke tatt til fange og unnslapp til [[Montenegro]], hvor han skrøt offentlig med sin deltakelse i attentatet. Det endte med at montenegrinerne måtte sette han i fengsel. Østerrike-Ungarn forlangte ham utlevert, noe som satte Montenegro i en ubehagelig situasjon da man ikke ønsket å komme i konflikt med den lokale serbiske befolkningen. Det lyktes imidlertid Mehmedbašić å bryte ut av fengselet og unnslippe og dermed var problemet fra Montenegros synspunkt løst.<ref>Vladimir Dedijer: ''Sarajevo 1914.'' Prosveta, Beograd 1966, S. 456</ref> Etter denne episoden gikk han under jorden og holdt seg skjult. I 1917 ble han sammen med lederen av ''Den svarte hånd'' Dragutin Dimitrijević Apis fengslet for et mordkomplott mot den serbiske prinsregenten [[Aleksandar I av Jugoslavia|Aleksandar Karađorđević]] og idømt 15 års fengsel. I 1919 fikk han amnesti og vendte tilbake til Sarajevo, hvor han levde beskjedent som gartner og snekker. Han døde under [[andre verdenskrig]].
 
=== Miško Jovanović ===
Miško Jovanović transporterte de våpen som ble benyttet ved attentatet fra Tuzla til Sarajevo. For ikke å bli oppdaget ved eventuelle kontroller på veien til Sarajevo ga Princip våpnene til Jovanović i Tuzla og fikk dem tilbake i Sarajevo. Jovanović ble funnet skyldig i medvirkning til mord og ble hengt den 2. februar 1915 sammen med Danilo Ilić og Veljko Čubrilović.

=== Veljko Čubrilović ===
Veljko Čubrilović, Vasos bror, ble funnet skyldig i medvirkning til mord og ble hengt den 2. februar 1915 sammen med Miško Jovanović og Danilo Ilić.