Redigerer Skips- og båtgraver (avsnitt)

=== Norge ===
Det finnes ikke komplette oversiktsverk over samtidige båtsfunn fra forhistorisk tid fram til slutten på vikingtiden i Norge, da de beste som finnes, er sterkt utdatert som Haakon Sheteligs oversikt i hans publikasjonen om Oseberg fra 1917, som har listet opp 540 funn, og Müller-Wille med hans oversikt i 1970 mente det var cirka 350 båtsfunn i Norge. Ettersom det er nye tilkomne båtsfunn etter 1970 og nye fremgangsmetoder for identifisering av båtsfunn som båtgrav som gjør en gjennomgang av eldre data og materialer nødvendig, er det åpenbart at ingen har den fulle oversikten i november 2023. Det er antatt at det kan være mange flere båtsfunn, Paasche mener det kan være over 800 båtgraver bare i Norge.<ref name=Knud/>

I 1980 ifølge Müller-Wille og Andersson var 234 båtgraver registrert i Norge.<ref>Gunilla Larsson, s. 264</ref>
==== De eldste båtgravene ====
Den eldste båtgraven tradisjonelt er Valderhaug øst på Valderøya på Sunnmøre som ifølge A.W. Brøgger og Shetelig i deres publikasjon «Vikingeskipene - deres forgjengere og etterfølgere» utgitt i 1950 rommet en bronsealderbåt, men i virkeligheten var denne tolkningen basert på den tekniske oppbyggingen av båtsrestene. Biskop Neumann fikk haugen utgravd i 1824-27, den var en stor røys, som rommet en stor flat helle som rester av en båt, ''Valderhaugbåten'', var lagt ovenpå. Denne båten var sydd sammen med tvinnende tarmer og fortettet med ull mellom bordgangene. Slike funn var sjeldent dokumentert i Sheteligs levetid, med Hjortspringsbåten fra Danmark som det beste eksemplet.<ref>Vikingeskipene - deres forgjengere og etterfølgere, s. 42-43</ref> 

I senere tid ble det foretatt en C14-datering av det ene båtbordet som vist at den var fra 245 e.kr pluss/minus 105 år, dvs. mellom 140 e.kr og 350 e.kr. Valderhaugbåten var utgravd så tidlig, at det er sparsomme opplysninger som gjør det krevende å tolke funnmaterialet med borede huller og dekorerte surringsklamper.<ref>Forfedrenes farkoster, s. 66-67</ref> Men denne er en av de eldste båtgravene som hittil er kjent, i Norge ved være fra romertiden. Det er tilsvarende båtgravfunn fra Danmark, Sverige og dagens Polen fra den samme perioden.

Under et arkeologisk prosjekt på Kveøy i Kvæfjord kommune i Troms, Nord-Norge i 2008-2009 ble en jordbruksbosetning oppdaget og undersøkt, som vist seg å ha oppstått i bronsealderen og vedvart inn i jernalderen. Kveøyprosjektet startet fordi det skulle bygges bro, og det var på forveien kjent at det lå et gravfelt på Hundstadneset, som mente at det måtte være en bosetning i Hundstad. Det tok ikke lang tid før hus, graver og dyrkingsspor dukket opp, og da dateringsprøvene var tatt, vist det seg at bosetningen var der mellom 1260 f.kr og 1285 e.kr. Under utgravningen ble en båtformet grav oppdaget og undersøkt i gravfeltet på Hundstadneset med tegn etter et brannflak som innholdet fragmenter etter treverk, de ytre målene er 8,6 m i lengde og 2,3 m i bredde.

Da C14-datering var tatt av treverket av furu og bjørk, vist det seg at A200-graven kan være fra bronsealderen. Tre prøver produserte 794 - 525 f.kr, 1256 - 1017 f.kr og 1192 - 941 f.kr, som mente at treverket kan ha kommet fra mellom 1256 og 525 f.kr. Dette overrasket arkeologene som visste om båtgravfunnet i gravfeltet fra 1880, da var en båt funnet med et rikt gravutstyr deriblant et våpensett og et hestebissel. Denne båten var stor, 738 klinknagler med en samlet vekt på 3,173 kg var funnet. Basert på gravgodset var det bestemt at båtgraven var fra mellom 650 e.kr og 750 e.kr. A200-funnet i kontrast kunne verken utelukkes eller bekreftes som en båtgrav fordi ytterst lite var funnet etter meget lang tid med sterk ytre påvirkning.<ref>[https://www.academia.edu/71741843/Den_f%C3%B8rste_g%C3%A5rden_i_Nord_Norge_jordbruksbosetting_fra_bronsealder_til_jernalder_p%C3%A5_Kve%C3%B8y Den første gården i Nord-Norge : jordbruksbosetting fra bronsealder til jernalder på Kveøy]</ref>

''Mølenskipet'' er den lokale betegnelsen på en skipsformet steinlegning funnet i et gravfelt på Mølen ved Larvik, hvor flere store gravrøys var funnet på et steinrikt ra som går ned i havet, navnet ''Mølen'' betyr «steinvoll» eller «steinbanke». Steinlegningen er 20 meter lang, og var undersøkt i 1972-73 under ledelse av Sverre Marstrander som fant omtrent 72 båtnagler medregnet askerester etter treverk som ble radiologisk datert til tiden mellom 30 e.kr og 250 e.kr. Steinlegningen var reist over brannflakket etter en brent båt, og de meget dårlige bevaringsforholdene gjort at lite var bevart.<ref>[https://www.nb.no/items/88a32e32eb98a6e9d445f508fcbefdbf?page=23&searchText=m%C3%B8lenskipet  Østlands-Posten, lørdag 29. november 1997]</ref> I nyere tid er det uttrykket tvil om dateringsresultatene er korrekt<ref>[https://www.visitoslofjorden.no/turer-i-oslo-og-ved-oslofjorden/2019/8/10/mlen Magiske Mølen]</ref>. Det eldste funnet av klinknagler i Skandinavia som kunne dateres med sikkerhet er det eldste av de tre Nydam-skipene, ''det sønderhuggede egetræsskib'', som med årringanalysering er datert til ca. 190 e.kr.<ref>Skibe og søfart, s. 60</ref>
==== Båtgravene i myr ====
Det er lite kjent at Oseberghaugen var reist over vått lend nede i Slagendalen, noe som bidro til de usedvanlige gode bevaringsforholdene fordi gravskipet var trukket til et myrtorvområde i nedre del av dalen og siden lagt til hvile i en seng av bløt leire. Da gravhaugen ble reist, var byggematerialet gresstorv, som helt lukket inn skipet og trykket det dyp ned i leirgrunnen. Dermed blir Osebergskipet det beste bevarte vikingskipet.<ref>[https://www.vikingtidsmuseet.no/forskning/gjellestadskipet/osebergskipet/ Osebergskipet]</ref> 

Gravlegging av båt og skip på et slikt underlag er sjeldent, da dette var få ganger oppdaget i Norge og Sverige. Blant disse er Holmedalsbåtgraven fra Holmedal, Sunnfjord best kjent fordi den var en 9 m lang båt med et gravkammer reist midtskips, som også var godt bevart etter forholdene.<ref name=Kvalsundfundet>[https://www.nb.no/items/cca9b26853615ac9a62bf9bfbb694919?page=49&searchText=holmedal%20sunnfjord%20b%C3%A5t%20shetelig Kvalsundfundet og andre norske myrfund av fartøier]</ref> I Nordland ble Øksnesbåten oppdaget i 1934 ved Øksnes prestegård og senere utgravd, det vist seg at det var reist en gravhaug på myrtorv med en steinsetning omkring den. Under torvutvinningen ble funnstedet ødelagt slik at få sprede rester var funnet og dokumentert. Den bevarte delen av kjølen var 3,12 meter lang, og deler av en spant og fem bordganger var også funnet. Angivelig var båten 8-10 meter lang. Bordgangene var sydd sammen mens kjølen bar preg av bruk av trenagler. Dateringen antatt 900-tallet.<ref>[https://www.nb.no/items/e73b35dab996e683c69468f5bfbf796d?page=51&searchText=%C3%B8ksnes%20b%C3%A5t Båtfunnene fra Bårset og Øksnes : to nordnorske jernaldersfunn]</ref> 

To udefinerte båtsfunn på vått lend var registrert; funnet på Gostraneset, Skarstein, Nordfjord hvor et skip var oppbrutt i 1898, det som gjensto var et avsagt stykke på 8,7 meter lengde av skipskjølen med få bordganger og en bit av den ene stevnen. Den var antatt 15-20 meter lang. Det andre funnet var i Mork, Volda sogn i Sunnmøre som Shetelig hadde undersøkt i 1925. Det var funnet flere stokker som kan ha utgjort en del av et kammergrav sammen med opphugde deler av en båt som var sannsynlig lik stor som Kvalsundskipet på 18 meter lengde, men utgravningen var begrenset. Shetelig våget ikke å karakterisere funnet som en båtgrav.<ref name=Kvalsundfundet/>