Redigerer Sjøis (avsnitt)

== Utbredelse ==
Variasjonen av utbredelse gjennom året er formidabel; med i størrelsesorden 15 millioner km² på vinteren til i størrelsesorden 7 millioner km² på sommeren.{{Tr}} Den årlige smeltingen og isveksten dekker et område omtrent like stort som [[Australia]].

«Iskanten» er sonen der sjøisen går over i åpent hav, men fordi denne varierer over året og fra år til år er det ikke entydig hvor kanten går.<ref>{{Kilde www|url=https://framtida.no/2020/01/27/kor-er-iskanten-og-kvifor-snakkar-alle-om-han|tittel=Kor er iskanten – og kvifor snakkar alle om han?|besøksdato=2022-01-23|dato=2020-01-27|fornavn=Andrea Rygg|etternavn=Nøttveit|språk=en-US|verk=Framtida}}</ref> Denne issonen inneholder både fast is og flytende is. Sjøisens utstrekning defineres ofte som de havområdene som er dekket med mer en 15 % sjøis. Iskanten er ikke en tydelig kant, men et område med belter av drivis. Drivisen kan bli spredd eller pakket sammen avhengig av vindretning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.npolar.no/tema/iskantsonen/|tittel=Iskantsonen|besøksdato=2022-11-11|språk=nb-NO|verk=Nors polarinstitutt|sitat=Den strekker seg fra 15 til 80 prosent iskonsentrasjon, som er ganske tett drivis. Den sørlige grensen for denne sonen, vil være «iskanten».}}</ref>

=== Arktis ===
I nord er utbredelsen av sjøis om vinteren sør til [[Østersjøen]] og [[Newfoundland]] i [[Atlanterhavet]], og sør til [[Alaska]]halvøya og [[Japan]] i [[Stillehavet]]. Sjøisen i [[Arktis]] dekker et område tilsvarende Europas areal, og skiller et forholdsvis varmt arktisk hav fra en kald atmosfære. I Barentshavet har isen som regel sin største utbredelse i mars eller april, og er minst i september eller oktober.<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 86.</ref>  

I september 2007 nådde isutbredelsen i Arktis sitt laveste nivå siden satellittmålingene startet i 1979.<ref>[http://earthobservatory.nasa.gov/IOTD/view.php?id=8074 Record Arctic Sea Ice Loss in 2007] (engelsk)</ref> Sammenliknet med gjennomsnittet for september i perioden 1979–2000 var isdekket 40% mindre enn det pleier å være. Denne rekorden skyldtes ikke kun økt temperatur, men også uvanlig sterk vind som presset store deler av isen sørover og på den måten førte til kraftig økning i smeltingen. Det totale skydekket over sommersesongen var lavere enn tidligere år,<ref>{{Kilde www |url=http://www.agu.org/pubs/crossref/2008/2008GL033451.shtml |tittel=Kay, J. E., T. L'Ecuyer, A. Gettelman, G. Stephens, and C. O'Dell (2008), The contribution of cloud and radiation anomalies to the 2007 Arctic sea ice extent minimum, Geophys. Res. Lett., 35, L08503, doi:10.1029/2008GL033451 |besøksdato=2010-11-16 |arkiv-dato=2012-03-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120312141846/http://www.agu.org/pubs/crossref/2008/2008GL033451.shtml |url-status=død }}</ref> og isen var tynnere enn ved starten av smeltesesongen.<ref>[http://nsidc.org/news/press/2007_seaiceminimum/20071001_pressrelease.html Arctic Sea Ice Shatters All Previous Record Lows] National Snow and Ice Data Center (NSIDC)</ref>

Den sørligste kjente historiske isgrensen i den norske delen av Barentshavet var i juni 1881, da drivisen var synlig fra land på [[Finnmark|Finnmarkskysten]]. Når sjøisen har kommet så langt sør er det trolig vinden som har vært viktigst drivkraften.<ref>Arne Kvitrud og Ingrid Hønsi: Isfjell ved Norskekysten, Oljedirektoratet, rapport OD-90-92, Stavanger 1990.</ref> Det hender at sjøisen i Barentshavet går sammen med sjøisen i [[Kvitsjøen]], slik at blant annet skipsleden til [[Murmansk]] er stengt. I enda mer sjeldne tilfeller har isen dekket deler av [[Fiskerhalvøya]].<ref>Walter Spring: Ice data acquision summary report, File: 472-37, Mobil reseach and development company, Dallas, USA, mars 1994, side 6 og 71.</ref> 

Det er i [[Norskehavet]] ved noen anledninger observert sjøis mellom [[Island]] og [[Færøyene]].{{tr}}

=== Antarktis ===
I [[Antarktis]] dekkes havet nord til omtrent 60° sør av sjøis hver vinter. Sjøisen i Antarktis har en større endring av arealet gjennom året enn i nord, fordi det ikke er noen kontinenter som begrenser utbredelsen nordover. Sjøisen i sør er derfor tynnere, og det aller meste smelter hver sommer, og fryser igjen neste vinter (førsteårsis).