Redigerer Sigrid Undset (avsnitt)

== Utmerkelser og hedersbevisninger ==
[[File:Portrett av Sigrid Undset, Karoline Bjørnson og Thekla Bjørnson, 1932 (5907735389).jpg|miniatyr|Undset sammen med [[Karoline Bjørnson]] og Thekla Bjørnson på [[Aulestad]] i 1932.]]
=== Fra 1928 til hennes død i 1949 ===
Undset fikk Nobels litteraturpris i 1928 for de historiske romanene om [[Kristin Lavransdatter]]: ''Kransen'', ''Husfrue'' og ''Korset''. Hun gav halvparten av pengene hun fikk til et legat for familier med psykisk utviklingshemmede barn, og resten ble fordelt mellom Legat for ubemidlede katolikker og Forfatterforeningens stipendiefond.

I tillegg til nobelprisen ble Undset tildelt en rekke andre [[Orden (utmerkelse)|ordener]] og utmerkelser for sitt virke.<ref>[http://www.maihaugen.no/Global/Bjerkebaek/Dokumenter/Sigrid%20Undset/Samfunnsengasjement/Utmerkelser.pdf Utmerkelser og ordener tildelt Sigrid Undset] {{Wayback|url=http://www.maihaugen.no/Global/Bjerkebaek/Dokumenter/Sigrid%20Undset/Samfunnsengasjement/Utmerkelser.pdf |date=20110704130644 }}, Maihaugen.</ref> Hun ble i 1930 utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] «for fremragende litterære arbeider».<ref>S. Blom (red.): ''Den Kongelige Norske St. Olavs Orden'', Oslo: A. M. Hanches Forlag, 1934, s. 146.</ref> I 1947 ble hun forfremmet og tildelt storkorset av St Olavs Orden «for fremragende litterært virke og fortjenester av fedrelandet.»<ref>''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'', utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, tilleggsblad.</ref> Undset var den andre kvinne som ble tildelt storkorset av denne ordenen, den første var [[Märtha av Norge|kronprinsesse Märtha]].<ref>Krane (1970), s. 130</ref> Hennes innsats for Norge under krigen bidro til denne utmerkelsen. Undset ble i 1928 utnevnt til ridder av [[Den islandske falkeorden]] og i 1929 mottok hun den pavelige utmerkelsen [[Æreskorset Pro Ecclesia et Pontifice]]. I 1947 ble hun tildelt [[Kong Christian Xs frihetsmedalje]].

Våren 1941 ble hun tildelt en kristen kulturpris av [[Assumption College]] i Canada. Under tiden i USA ble Undset utnevnt til [[æresdoktor]] ved [[Russell Sage College]], [[Rollins College]] og [[Smith College]]. I USA ble hun i 1943 også utnevnt til ''Honorary Associate'' ved [[National Institute of Arts and Letters]] og i 1945 til ''Fellow'' av [[American Geographical Society]]. I januar 1944 ble hun av [[Jewish Welfare Board]] i New York hedret med en ''citation'' i anerkjennelse av hennes innsats for de som kjempet for den allierte sak.

I Norge ble Undset i 1945 utnevnt til æresmedlem i [[Fortidsminneforeningen|Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] og året etter til livsvarig medlem av [[Den Norske Forfatterforening]]. Allerede i 1928 var hun blitt utnevnt til livsvarig medlem av [[Det norske studentersamfunn]].

=== Posthumt ===
En del av Sigrid Undsets boksamling ble gitt til [[Gunnerusbiblioteket]] i Trondheim som testamentarisk gave. 

I [[1991]] ble det satt opp en skulptur av henne i Stensparken i Oslo.<ref>[http://www.damene.no/kultur/kvinner-pa-sokkel-9/ bilder av skulpturen med noe tekst]</ref> Billedhugger var [[Kjersti Wexelsen Goksøyr]].

Sigrid Undset er hedret med gatenavn i flere norske kommuner. Hun er også portrettert på et norsk frimerke med serienummer NK919.
 
Hun var portrettert på forsiden av en norsk femhundrekroneseddel som var i sirkulasjon fra 30. juni 1999 til høsten 2019. Grafiker [[Sverre Morken]] utformet seddelens grafiske uttrykk, inkludert gjengivelsen av Sigrid Undsets ungdomsportrett.<ref>{{Kilde avis|tittel=500-kroneseddel - motivene|avis=Norges Bank|url=https://www.norges-bank.no/Sedler-og-mynter/Sedler/500-kroneseddel/beskrivelse-500/|besøksdato=2018-06-06|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|språk=no|sitat=Forside: Hovedmotivet er et portrett av Sigrid Undset som ung. Rosetten til venstre tar utgangspunkt i en av hennes blondekrager. Her er mange sikkerhetselementer samlet. / Bunntrykket tar opp elementer fra åklær fra Gudbrandsdalen, da særlig skybragdmotivet der korset er et sentralt element. I vannmerkefeltet er det avbildet et dobbeltkors. / Utført av grafiker Sverre Morken.}}</ref>

Våningshuset på Bjerkebæk ble fredet i 1983, og et publikumsbygg åpnet i 2007. Fra 2011 er Bjerkebæk en avdeling av stiftelsen [[Lillehammer museum]].