Redigerer Sigmund Freud (avsnitt)

== Freuds etterfølgere ==
[[File:Freud and other psychoanalysts 1922.jpg|thumb|Freud og andre psykoanalytikere 1922: Freud (foran til venstre), [[Sándor Ferenczi]] og [[Hanns Sachs]] (stående bak), [[Otto Rank]], [[Karl Abraham]], [[Max Eitingon]] og [[Ernest Jones]].]]
Freud ble ganske raskt en berømt teoretiker og terapeut, og han tiltrakk seg leger og intellektuelle fra hele [[Europa]] og [[USA]]. Mange av Freuds elever og venner utviklet med årene sine egne teorier som var mer eller mindre basert på Freuds teorier. Dette førte nærmest uten unntak til faglig og personlig brudd med Freud, da han ikke aksepterte endringer av sine teorier.<ref name=":0" /> 

Blant Freuds fremste elever var [[Sveits|sveitseren]] [[Carl Gustav Jung]] som utviklet [[analytisk psykologi|den analytiske psykologien]], en teori som på mange måter gikk enda dypere i ubevisstheten enn Freuds teori. En annen viktig elev var [[Alfred Adler]] som utviklet den såkalte [[individpsykologi]]en som i motsetning til Jung fokuserte mer på det bevisste, og [[Otto Rank]] som fremsatte tanker om betydningen av her-og-nå-aspektet i psykoterapi og var en av de første til å ta til orde for [[kortidsterapi]]. 

Blant den mest kontroversielle av Freuds elever var [[Østerrike|østerrikerern]] [[Wilhelm Reich]], som hadde betydelig påvirkning på miljøet av psykologer og psykoterapeuter Norge gjennom sitt flyktningopphold i Norge på [[1930-tallet]]. Han var opphavet til blant annet [[karakteranalyse]]n og såkalt [[orgonterapi]]. 

Andre viktige teoretikere med røtter i psykoanalysen er [[Ungarn|ungarer]]en [[Sándor Ferenczi]], Freuds egen datter [[Anna Freud]], [[Melanie Klein]], [[Jacques Lacan]], [[Karen Horney]] og [[Erik Erikson]].

[[Sabina Spielrein]] introduserte aggresjon som en komponent i kjærlighet, noe Freud og [[Melanie Klein]] videreførte.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Haugsgjerd, Svein | utgivelsesår = 1990 | tittel = Lidelsens karakter i ny psykiatri | isbn = 8253014341 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060904085 | side = }} </ref> Spielrein ønsket i en artikkel i 1912 å innføre dødsdrift som et eget instinkt i psykoanalysen, noe Freud i utgangspunktet avviste.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eriksen, Trond Berg  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Freuds retorikk: en kritikk av naturalismens kulturlære | isbn = 8215000703 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016033008056 | side = }} </ref> På grunn av det kompliserte forholdet til C.G. Jung tok Spielrein kontakt med Sigmund Freud. Brevene fra Spielrein til Freud omhandler blant annet forholdet til Jung, og hun skal ha medvirket til oppgjøret mellom de to. Spielrein reiste tilbake til Sovjetunionen og ble en pioner i psykoanalyse der.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Pollan, Brita  | utgivelsesår = 1998 | tittel = Peer Gynt og Carl Gustav Jung: med sjelen som følgesvenn | isbn = 8203180566 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102008019 | side = }} </ref> Ifølge [[Karsten Alnæs]]' roman ''Sabina'' (1994) stjal Freud noen av Spielreins ideer.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Evensberget, Snorre  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Litterært leksikon: personer og verk i verdenslitteraturen | isbn = 8272012618 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stenersen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060405004 | side = }} </ref>