Redigerer Setring (avsnitt)

== Driftsformer ==
[[Fil:Norske Folkelivsbilleder - no-nb digibok 2013102828011-43 (cropped).jpg|thumb|«Sæterreisen», illustrasjon av [[Adolph Tidemand]] fra "[[Norge fremstillet i Tegninger]]" utgitt 1854 (fargeutgaven), viser et følge med kløvhest på vei til ei [[seter]] på 1800-tallet.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|type=Kilde}}]]
[[Fil:Norske Folkelivsbilleder 08 - En Aften ved Sæteren (Knud Bergslien).jpg|thumb|«En Aften ved Sæteren», [[litografisk]] reproduksjon av et maleri av [[Knud Bergslien]] til ''[[Norske Folkelivsbilleder]]'' utgitt 1858, viser tradisjonelt norsk seterliv på 1800-tallet med blant annet [[budeie]] med [[lur]], [[geit]]er, [[sau]]er og [[ku]]er.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|type=Kilde}}]]
[[Fil:Norske Folkelivsbilleder - no-nb digibok 2013102828011-47 (cropped).jpg|thumb|«Liv paa Sæteren», reproduksjon etter et maleri av [[Adolph Tidemand]] til ''Norske Folkelivsbilleder'' utgitt 1854, viser den romantiske idyllen i ei seterstue.{{byline|Nasjonalbiblioteket|type=Kilde}}]]
Felles setrer (allmenninger eller interessentskaper) kan ha en felles driftsform, dvs. driften overlates mot betaling til spesialiserte ystere og gjetere ([[budeie]]r eller [[sveiser (fjøsrøkter)|sveisere]]). Denne driftsformen ble utviklet i [[Sveits]] på 1200-tallet og fikk sitt gjennombrudd i Alpene med innføringen av ysting basert på [[løpe]], siden denne forutsetter mer melk enn en enkelt buskap produserer. Alternativt beholdt hver familie ansvaret for sin egen buskap (inkl. gjeting og ysting), slik at det kunne oppstå regelrette seterlandsbyer.

I Norge har det vært vanlig at flere gårder har etablert seter sammen. Ofte i klynger på 10-20 og opp til 40. Slike fellesstøler ble kalt seterlag, setervang (Valdres) eller stølstun (Vestlandet), i nyere tid har betegnelsen setergrend også blitt brukt mens seterlandsby er ren litterær betegnelse ifølge Reinton.<ref name=Reinton/>

=== Bygninger ===
Setrer omfatter også enkle bygninger som ble brukt til sesongbosted og til ysting. Bygningene ble sjelden bebodd av hele bondefamilier, men av enkelte familiemedlemmer og hadde oftest en mye enklere standard enn gårdene. I områder av Norge som praktiserte vintersetring har eller hadde seterbygningene høyere standard.<ref name=Reinton/> Om det fantes fjøs på setra, var veldig variabelt i ulike områder. Norske setrer hadde ofte fjøs, mens fjøs var fraværende fra setrene for eksempel i de tysktalende Alpene. I&nbsp;dag har infrastrukturen til de gjenværende setrene blitt betydelig modernisert. Melka transporteres nå ofte med bil fra setra til [[meieri]]et.

=== Arbeidsfordeling ===
Stell av melkekyr var tradisjonelt [[kvinnearbeid]] i Norge, og [[budeie|budeia]] var spesialisten innen dette arbeidet. Det var ofte et yngre kvinnelig familiemedlem som fikk ansvaret for arbeidet på setra. Hun melket og stelte kyrne; og hun foredlet melka til [[smør]] og [[ost]]. På fellessetre med felles driftsform ble derimot ystingen (og driften ellers) overtatt av menn ([[sveiser (fjøsrøkter)|sveisere]]).