Redigerer Samisk historie i moderne tid (avsnitt)

=== Kautokeino-opprøret ===
{{hoved|Kautokeino-opprøret}}

En religiøs vekkelse blant samer, kjent som [[Læstadianerne|læstadianisme]], oppstod rundt den svenske presten [[Lars Levi Læstadius]] (1800–1861). Læstadius hold prekener som folk lot seg gripe av, hvor han angrep syndig livsførsel og fyll. Han mente at de sanne kristne skulle fordømte verdens synd. Vekkelsen, kjent som læstadianismen, sprede seg raskt over nordlige deler av Finland, Sverige og i Norge. Læstadius forlot Karesuando i 1849, etter å ha vært der i 25 år, noe som førte til at de omvendte reindriftssamene mistet kontakten med vekkelsen.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=150–151}} Læstadius' bevegelse var sterkt imot alkoholbruk, noe som i samtiden var et stort sosialt problem.{{sfn|Kent|2018|p=40–41}}

Fra 1850 brøt de vakte i Kautokeino med Læstadius' lære, og gikk mer og mer over til en fanatisk og ekstrem form for kristendom. De vakte skilte seg fra læstadianismens, med tro på ''gjerningshellighet'', det vil si at troen ble levende ved gjerninger og at de kunne bli salige gjennom disse. De vakte oppfattet seg selv som syndfrie, rettferdige og hellige, de mente endog at deres ånd var høyere enn Gud. Dermed hadde de også plikt til å dømme dem som ikke var omvendte og utrydde det onde.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=150–151}} Samer som ble vakte hadde protestert mot kirkens lære i flere år. For å dempe konfliktene ble Stockfleth satt inn som vikarprest i Kautokeino, men hans avvisende holdning til de vakte gjorde bare vondt verre.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=148–150}}

Morgenen den 8. november angrep 22 vakte gården til handelsmannen, [[Carl Johan Ruth]] (1818–1852) i Kautokeino. Her var også lensmannen [[Lars Johan Bucht]] (1813–1852), og de begge ble tilbudt omvendelse, men avslo. De ble begge slått og pisket, senere ble den hardt skadet mennene knivstukket til døde og handelsmannens hus stukket i brann. Etterpå ble sogneprest [[Fredrik Waldemar Hvoslef]] (1825–1906) tilbudt omvendelse, men da også han nektet, ble han også mishandlet. Også mange samer som ikke var omvendt ble utsatt for vold. Opprøret ble slått ned av andre samer fra nabobygden.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=151–152}} 

Høyesterett avsa dom etter opprøret, i februar 1854 hvor fem av lederskikkelsene ble dømt til døden, men tre av dem ble benådet i samme prosess. Tilsammen 28 ble domfelt med forskjellige straffeutmålinger. [[Aslak Hætta]] (1824–1854) og [[Mons Aslaksen Somby]] (1825–1854) ble halshugget ved Bossekop den 14. oktober 1854. De øvrige ble benådede i årene 1862–1868.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=151–152}}