Redigerer Runebomme (avsnitt)

== Motivene på trommeskinnet ==
[[Fil:Sami drum distribution of types geography.svg|miniatyr|320px|En grunnleggende typologi over utbredelse av motivtyper på trommene. Samme inndeling er med små variasjoner brukt av [[K.B. Wiklund]] (1930), [[Ernst Manker]]<ref name="M38" /> og Kjellström & Rydving<ref name="RKHR" />.]]Skinnet på de 70-80 inntakte trommene er dekorert med en maling (grøt/saft) framstilt av [[oreslekten|orebark]].<ref name="AS12" /><ref name="M38" /> De påmalte figurene, symbolske framstillingene og motivstrukturene, er primærkilder til samisk religion og kultus. Dessuten gjenspeiler de eierens og deres families verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand.<ref name="AW01">Westman 2001</ref> 
[[fil:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 071.png|thumb|Lulesamisk tromme med et særtilfelle av motiver; mest fisk, pelsdyr og fuglevilt.]]
«Trommas figurer viser den verden man lever i. Her er de viktigste dyrene avbildet: villrein og tamrein, rovdyrene som truer dem. Her blir næringsveiene tydelige: jakt, fiske med båt og garn, og reindriften. Fjell og sjøer synes. Mennesker, guder og gudinner, dertil leirplassen med gammer og forrådshus. Figurene viser også den fremmede religionen og samfunnet som trenger seg på. Kirker og hus vitner om de omveltningene som mange levde under.»<ref name="AWJEU">Westman og Utsi 1998</ref><ref>Sitatet oversatt til norsk fra «Trummans figurer visar den värld man rörde sig i. Här finns de viktigaste djuren avbildade; vild- och tamrenen, rovdjuren som hotar dem. Här blir näringarnas tydliga; jakten, fisket med båt och nät och renskötseln. Fjäll och sjöar syns. Människor, gudar och gudinnor, liksom vistet med kåtor och förrådsbodar. Figurerna visar och den främmande religionen och samhället som börjat tränga på. Kyrkor och hus vittnar om den tid av omvälvning som många levde i.»</ref> 

Ingen trommer har samme samling av motiver.<ref name="HM07">Mebius 2007</ref> Hver eier valgte motiv fra sin egen forestillingsverden.<ref>[[Louise Bäckman]]: «tecknade utifrån sin egen föreställingsvärld», sitert hos Kroik 2007</ref> Tromma omtalt i ''Historia Norvegiæ'', med motiver av «hvaler, reinsdyr med seletøy og ski og til og med en liten båt med årer»<ref name="histno">[http://www.love.is/roald/histnorvegia.htm Utdrag fra Historia Norvegiæ] {{Wayback|url=http://www.love.is/roald/histnorvegia.htm |date=20131031080520 }} på Roald E. Kristiansens nettside ''Samisk religion''.</ref> må ha tilhørt en [[sjøsamer|sjøsame]]. [[Folldalstromma]] er en annen tromme som ved avbildning av båter gjenspeiler at fiske og sjørettet virksomhet var en del av sørsamenes næringsgrunnlag.<ref>Håkon Hermanstrand. [https://blogg.forskning.no/i-grenseland-sorsamisk-i-midt-norge/sorsamer-lofoten-og-kysten/1220455 Sørsamer, Lofoten og kysten]; forskning.no, 17.8.2018</ref> Den lulesamiske tromma på bildet til høyre gjenspeiler en eier som antagelig livnærte seg som jeger og fisker, og i mindre grad av reindrift.

De som har studert trommene, har typeinndelt dem på grunnlag av strukturen i de malte motivene. En første grovinndeling kan være<ref name="RKHR" />:
# Sørsamisk motivstruktur, som karakteriseres av et sentralt rombeformet kors som symboliserer sola.
# Sentralsamisk motivstruktur, som har skinnet delt inn i to felt med en horisontal strek, og gjerne med et solsymbol i det nederste feltet.
# Nordsamisk motivstruktur, som deler skinnet inn i tre eller fem felt. Dette oppfattes ofte som den inndeling som tilsvarer et samisk kosmos, med himmelsfærer, menneskenes verden og en underverden.
[[Fil:Excerpt of sami drum with some typical motives.png|miniatyr|Utsnitt fra sørsamisk tromme med tre vanlige motiv markert: forrådshuset (1), reinkveet (2) og ''Sáráhkká'', ''Juoksáhkká'' og ''Uksáhkká'' (3-5).]]I Mankers materiale av 71 trommer utgjør de sørsamiske trommene 42, de sentralsamiske 22 og de nordsamiske 7.

[[Bindalstromma]] er en karakteristisk sørsamisk tromme, med solsymbolet som sentralmotiv. Trommas siste eier forklarte at trommebildet hadde ''fire sider'', etter himmelretningene rundt sentralmotivet. Langs sydsiden – «som man ogsaa kunde kalde sommersiden eller livets side»<ref name="LP10">Pareli 2010</ref> – er samlet det som har med samenes sommerliv i fjellet å gjøre: gammer, forrådshus (''[[njalla]]''), reinflokk og beiteland. På nordsiden – «som man ogsaa kunde kalde dødens side» – finner man det som har med sykdom, død og ondskap å gjøre.

Kjellström og Rydving har oppsummert trommenes bildeverden i disse motivkategoriene: naturen, reinen, bjørn, elg, andre pattedyr (ulv, bever, mindre pelsdyr), fugler, fisker, jakt, fiske, reindrift, leirstedet – med gamme, forrådshus og noen andre lagerhus, kirkebygda, mennesker, kommunikasjon (ski, rein med pulk, båter), gudeverdenen, og tromma selv i bruk.<ref name="RKHR" /><ref>På den private, finske hjemmesiden thuleia.com finner man oversikten [http://www.thuleia.com/shamandrum.html Shaman´s drum symbols in Scandinavia], med en litt annen betoning og gruppering.</ref>

Bildene fra reindriften omfatter først og fremst ''reinkveet'', inngjerdingen som ble brukt ved samling og melking av tamrein. Dette motivet finnes på 3/4 av alle sørsamiske trommer, men pussig nok ikke på noen nordlige eller østlige trommer.<ref name="RKHR" /> Reinkveet er konsekvent plassert på nederste halvdel av tromma. Reinsdyrene finnes både som strekfigurer, fullmodellerte dyr og symbolisert ved gevirkroner.<ref name="RKHR" /> Leirplassen vises vanligvis som en eller flere trekanter som representerer gammen; det er også noen eksempler på at gammen er tydeligere figurativt utviklet.<ref name="RKHR" /> Det samiske forrådshuset ''njalla'' er avbildet på mange trommer fra flere områder: Det er et lite hus, bygget på toppen av et avskåret tre. Vanligvis vises også den skråstilte stokkestigen foran forrådshuset.

Bildene fra gudeverdenen omfatter høyguden [[Raedienaehtjie|Ráðði]], verdens opprettholder ''Varaldi olmmai'', torden- og fruktbarhetsguden ''Horagallis'', værguden ''Bieggolmmái'', jaktguden ''Leaibolmmái'', solguden ''Beaivi'' / ''Biejjie'', mødregudinnene [[Máttaráhkká]], [[Sáráhkká]], [[Juoksáhkká]] og [[Uksáhkká]], den ridende Ruto som bragte sykdom og død, og ''Jábmeáhkká'' – herskerinnen i dødsriket.

Motiver fra den ikke-samiske verden forekommer på flere av trommene. Dette blir dels forklart som et forsøk på å forstå og håndtere de nye kulturimpulsene som trengte seg inn i det samiske samfunnet.<ref name="AW01" /> En annen forklaring er at samenes religion var inkluderende. Randulf uttrykker det slik i 1723: «Det synes meg, som disse samer har blandet sitt gamle opprinnelige hedenskap med kristelige forestillinger – således som vi finner i de gamle Nordboers Gudelære med islett av Kristi Lære.»<ref>{{Kilde www|url=http://finnmarkforlag.no/09_16.html|tittel=Thomas von Westens runebomme 1723|forfatter=Trond Gabrielsen|besøksdato=|forfattere=|dato=2009|verk=finnmarkforlag.no|forlag=}}</ref> Kirker, hus og hester forekommer på mange trommer, og på trommene fra Torne og Kemi finnes både byen, presten og lappefogden avbildet.<ref name="AW01" />

Tolkning av motivene kan være vanskelig, og det er gitt ulike forklaringer til flere av dem. Man har ofte antatt at samene bortforklarte eller «kristnet» motivene for å redusere inntrykket av hedenskap når de beskrev trommene og deres motiv for prester og andre kristne tilhørere.<ref>Se f.eks. kapitlet om [[Anders Paulsen]] (s. 336-353) i Liv Helene Willumsen. ''Dømt til ild og bål, trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark''. Orkana forlag, 2013.</ref><ref name="M50">Manker 1950</ref> Det er også relevant å tenke seg at dekorasjonene på tromma reflekterer en inkluderende verdensanskuelse, der trekk fra kristendommen og et tradisjonelt samisk verdensbilde er løpt sammen. For øvrig ser det ut til at enkelte forskere har åndeliggjort hverdagsmotiv. 

Rydving mener at trommene og trommemotivene fra et kildekritisk utgangspunkt kan deles inn i fire grupper:<ref name="R07" />
# Bevarte trommer som er forklart av eierne. I denne gruppa finnes bare to trommer: Anders Paulsens tromme og Folldalstromma.
# Bevarte trommer som er tolket/forklart av andre samtidige personer enn eieren. I denne gruppa finnes fem trommer: fire sørsamiske og én umesamisk.
# Tapte trommer som er nedtegnet og tolket/forklart, hvor det er uklart om eieren var involvert i forklaringen. I denne gruppa finnes fire trommer.
# Bevarte trommer uten samtidige tolkninger av motivene. Til denne kategorien hører de fleste av de drøyt 70 kjente trommene.

Rydving (og Kjellström) har vist at både [[Olaus Stephani Graan|Olaus Graans tromme]] fra Lycksele<ref name="RKHR" /> og Folldalstromma<ref name="R07">Rydving 2007</ref> har blitt åndeliggjort gjennom Mankers tolkninger: Hvis man sammenligner tolkningene framgår det hvordan Graan først og fremst forholdt seg til næringsvirksomhet og Manker til overnaturlige vesen. Dette gjenspeiler problemene med å tolke trommebildene.<ref name="RKHR" /> De figurene som Graan forklarte som snøvær, et skip, regn og en ekorn-skog tolkes av Manker som vindguden Biegkålmaj, et båtoffer, en vær-gud og (blant flere forslag) som en skogs-ånd.<ref name="R07" /> På Folldalstromma blir et motiv som eieren forklarer som «Finnen kiører i sin Kirritz (akja) med Rinsdyr for», tolket av Manker som «Kanskje bare en vanlig sledekjøring, men det er ikke urimelig å anta at vi her har noaiden, trommens eier, på viktig ærend i åndeverdenen». Motsatt ser det ut til at eieren Bendik Andersen underkommuniserte tre figurer som vanligvis kan gjenkjennes som mødregudinnene, når han forklarer dem som «De Mands-Personer som vogter Rinsdyrene».