Redigerer Romantikken (avsnitt)

=== Naturromantikk og naturfilosofi ===
En skiller gjerne mellom naturfilosofien, som tar utgangspunkt i Schelling, og et natursvermeri som tar utgangspunkt i Rousseau. Rousseau drøftet menneskets tilknytning til naturen, og viktigheten av å ha naturen innpå seg, men han satte fremdeles mennesket i sentrum for sin tenkning.

Mye av den romantiske tenkningen er i slekt med [[panteisme]]: Gud er i alt, eller aller helst, [[panenteisme]]: alt er i Gud.<ref>Linn, Alyssa (2. desember 2007): [http://reason2romanticism.blogspot.no/2007/12/pantheism.html «From Reason to Romanticism»]</ref><ref>[http://plato.stanford.edu/entries/pantheism/ «Pantheism»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''</ref> Naturromantikeren Schelling mente at Gud var å finne gjennom studier i naturen. For Schelling, naturfilosofiens fremste eksponent, var naturen fylt av «Geist», det vil si «ånd». Han tenkte seg en universell åndelig kraft som var virksom gjennom naturrikene, fra det anorganiske, gjennom det organiske (plante- og dyreriket) og fram til mennesket. Han tenkte seg at denne åndskraft steg til gradvis større bevissthet, fra å være ubevisst i 'stenen', til den kom til full bevissthet i mennesket, og aller klarest i kunstneren.<ref>Lindsay, James (Mai 1910): [http://www.jstor.org/stable/2177432?seq=1#page_scan_tab_contents «The Philosophy of Schelling»] i: ''The Philosophical Review'' 19 (3), s. 259-275</ref> Schellings naturfilosofi ble formidlet til Norden via mineralogen og dikteren [[Henrik Steffens]],<ref>Stewart, Jon Bartley (2009): [https://books.google.no/books?id=m54s4QqpM0UC&pg=PA269&lpg=PA269&dq=Schelling+%2B+Henrik+Steffens&source=bl&ots=pyDU5PvJv_&sig=cqK2xwo4Lmvp3YLP-girtQ98s4E&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj4hJGU1vfLAhVnb5oKHSluA-kQ6AEIOzAH#v=onepage&q=Schelling%20%2B%20Henrik%20Steffens&f=false ''Kierkegaard and His Danish Contemporaries: Philosophy, politics and social theory''], Ashgate Publishing, Ltd., s. 269</ref> og som Henrik Wergeland hyller i innledningsdiktet til ''[[Skabelsen, Mennesket og Messias]]''. I det samme diktet hyller han også sin landsmann, filosofen [[Niels Treschow]].

Tidligere hadde folk stort sett vurdert naturen etter nytteverdien. Ødemarker og ville fjell hadde ikke stor interesse. Under innflytelse av romantikken endret dette seg, noe som ikke minst avspeiles i bildende kunst. Romantikkens interesse for naturen førte til en oppblomstring av [[turisme]]n. Norge fikk ry som ett av de landene der man kunne oppsøke ekte natur. Fotturister fra utlandet (til å begynne med særlig fra England, men også fra andre land), begynte å oppsøke og oppskatte slike landskap som eksempelvis [[Jotunheimen]] og [[Rondane nasjonalpark|Rondane]].

Beethoven var en komponist som pekte fram mot romantikken innen for skapende tonekunst. Hans sjette symfoni, «Pastoralesymfonien», er et tidlig eksempel på en musikalsk tolket naturopplevelse.<ref>[http://www.favorite-classical-composers.com/pastoral-symphony.html «Beethoven Pastoral Symphony (6th): A Love of Nature»], ''Favorite Classical Composers''. Sitat: «How happy I am to be able to walk among the shrubs, the trees, the woods, the grass and the rocks! For the woods, the trees and the rocks give man the resonance he needs.»</ref> Letingen etter Gud i naturen hang sammen med jakten på «det umiddelbare», og kommer til uttrykk også i [[nasjonalromantikken]] med dens tro på at det mest ekte var å finne i  «det folkelige uttrykk», det vil si i folkets kunst som igjen ble betraktet som et produkt av ''folkeånden''.