Redigerer Romanos IV Diogenes (avsnitt)

== Forræderiet ==
Mens Romanos var fange hos Arslan intrigerte opposisjonen effektivt. Johannes Dukas, med hele den mektige Dukas-familien i ryggen, og Michael Psellos tvang Eudokia til å gå i kloster, og de fikk Mikael VII til å erklære Romanos IV for avsatt. Mikael ble kronet til enekeiser i Sofia Haga<ref>Norwich, s. 261</ref>. De nektet også å godta avtalen med Arslan. Da Romanos kom tilbake tok han opp kampen mot Konstantin og Andronikos Dukas, men ble slått og tvunget til å flykte<ref>Canduci, s. 272</ref>. Ved Adana i Kilikia overga han seg til garnisonen mot forsikringer om egen sikkerhet. Før han ble sendt tilbake til Konstantinopel samlet han sammen alt han hadde av penger og sendte sultan Alp Arslan<ref>Finlay, s. 44</ref>.

Andronikos besluttet at hans liv ville bli spart hvis han abdiserte og gikk i kloster. Romanos aksepterte og denne avtalen ble ratifisert i Konstantinopel<ref>Finlay, s. 44</ref>.  Men Johannes Dukas så bort fra avtalen og sendte menn for å få Romanos blindet den 29. juni 1072 før han ble sendt i eksil i et kloster i [[Marmarahavet]]. Uten noe medisinsk assistanse ble såret infisert, og Romanos fikk en smertefull og langsom død<ref>Canduci, s. 272</ref>. Den siste fornærmelsen fikk han noen dager før sin død, da han mottok et brev fra sin bitre motstander Michael Psellos som gratulerte ham med tapet av synet<ref> Norwich, s. 261-262</ref>. Da han var død fikk hans kone Eudokia lov til å hedre ham med en storslått begravelse<ref>Finlay, s. 44</ref>.