Redigerer Rolf Jacobsen (avsnitt)

=== De siste krigsårene. Landssvikoppgjøret ===
Fra august 1943 begynte Rolf Jacobsen å signere lederartiklene i ''Glåmdalen'', som avisen nå het. Han gikk nå svært langt i å promotere [[Nasjonalsosialisme|nazistiske]] synspunkter. Lite av dette var stoff han hadde fått tilsendt fra okkupasjonsmakten eller NS, det meste kom fra Jacobsen selv.<ref>Ove Røsbak: ''Rolf Jacobsen'' (1998) s. 225-230</ref>

I januar 1945 fikk Rolf og Petra Jacobsen sin andre sønn. Natt til 8. mai var Rolf Jacobsen for siste gang med på å redigere avisen. Dagen etter ble han arrestert.

Under [[Det norske landssvikoppgjøret|landssviksaken]] i august 1946 fikk han gode skussmål fra sine medarbeidere i avisen, men til hans skuffelse stod ingen frem og vitnet, utenom redaktør Zachariassen som alene ikke var nok. Selv hevdet Jacobsen at han fikk ekstra hard straff fordi han hadde vært «flåsete mot [[dommer]]en», og dommen vektla også at han var «en moden mann som har den beste utdannelse landet kan skaffe ham, og antas å ha meget god forstand.» Også 11 lederartikler fra hans hånd vakte misnøye. I intervju med ''Poesi Magasin'' i 1984 anførte Jacobsen at han hadde vært klar over at han heller skulle ha gitt opp avisen og rømt til Sverige. Men den gang hadde han fryktet [[represalie]]r mot sin bror som satt i tysk fangenskap.<ref>[http://sno.no/files/documents/106292.pdf Fredrik Wandrup: «Rolf Jacobsen under krigen», ''Dagbladet'' 5. mars 1994]</ref>  

Jacobsen ble berømmet for sin innsats for avisen. Da og senere var det vanskelig for mange å forstå hans tilknytning til NS og nazismen, den ble omtalt som «en ulykke», «noe han rotet seg borti».{{Trenger referanse}}

Tiltalens punkt A gjaldt medlemskap i NS og vervet som propagandaleder. Retten tok her utgangspunkt i Jacobsens månedsrapporter som propagandaleder, som de mente «hadde et innhold som ikke er bra for tiltaltes sak».{{Trenger referanse}} Tyve lederartikler var tatt med i tiltalens punkt B. Jacobsens hovedforsvar bygget på at alle hans handlinger var grunnet i et ønske om å berge ''Glåmdalen'' som en sosialt betont avis. Angående lederartiklene hevdet han at dette var stoff han var beordret til å ta inn av tyskerne eller NS. I dommen ble det i formildende retning anført at Jacobsen «har hørt til den moderate fløy innen NS, og han har ikke vært ondsinnet».{{Trenger referanse}} Retten vil heller ikke helt se bort fra at «han ut fra forvirrede begreper bl.a. hadde til hensikt å redde... avisen».{{Trenger referanse}} Dommen lød likevel på 3 år og 6 måneders straffearbeid, og ti års rettighetstap.

Under soningen satt Rolf Jacobsen på [[Kongsvinger festning]], og Petra måtte arbeide atten timer dagen som [[syerske]] for å få endene til å møtes. Sønnen Trond måtte bo rundt om hos slektninger.<ref>Jeg kjente ikke min far</ref>

Jacobsen var det meste av tiden på tømmerhogst. På grunn av dårlig helse ble han sysselsatt som kokk. Han ble løslatt den 18. oktober 1947, med 3 års prøvetid.
[[Fil:St Torfinns kirke Hamar.jpg|thumb|[[St. Torfinns kirke]] fra 1939. Jacobsen ble tatt opp i [[den katolske kirke]] her i 1951.]]