Redigerer Robert I av Skottland (avsnitt)

== Bannlyst og kronet som skottenes konge ==
I september 1305 hadde Edvard beordret Robert Bruce, som jarl av Carrick og nå også som 7. lord av Annandale, til husarrest på slottet i [[Kildrummy Castle]], for «å holde på ham til han er villig å svare for seg», hvilket tydet på at Edvard mistenkte at Robert Bruce ikke var helt til å stole på og muligens konspirerte bak hans rygg. Bruce som hadde manøvrert både fram og tilbake mellom skotsk og engelsk lojalitet var effektivt blitt gjort maktesløs. John Comyn betalte derimot en bot til den engelske kongen og beholdt sin bevegelsesfrihet, eiendommer og sin betydelige politiske makt. At Edvard I ikke viste noe tegn til å belønne Bruce var kanskje den viktigste grunnen til at han kom til å satse alt på å bli skottenes neste konge.

Bruce kontaktet Comyn og sa at den beste måten for å hindre framtidige vanskeligheter, gjeninnføre adelens tapte privilegier, og alle skotters frie rettigheter, var at de måtte komme til en enighet med hverandre. Han ga valget mellom to muligheter; hvis Comyn skulle regjere Skottland, skulle Bruce overta alle hans eiendommer som kompensasjon, og i motsatt fall, hvis Bruce ble konge, skulle Comyn overta Bruces landområder som kompensasjon. Men, av ukjente grunner, kanskje for å ødelegge for sin rival, avslørte Comyn konspirasjonen for Edvard I. Robert Bruce, som på denne tiden var ved det engelske hoffet, måtte flykte hals over hode til Skottland.

=== John Comyn må dø! ===
For Robert Bruce var ikke Comyn kun en brysom rival, han var også et hinder for at Bruce kunne nå sine mål. Den [[10. februar]] [[1306]] sendte han sine to brødre, Thomas og Nigel, fra festningen i Lochmaben til Comyns festning i Dalswinton, kun rundt 15 km unna, for å be ham møte seg i Dumfriers for å diskutere deres tidligere samtale. Bruce møtte Comyn i Greyfriars-kirken (forøvrig bekostet av John Balliols mor Devorguilla 30 år tidligere!). I løpet av samtalen steg aggresjonen mellom de to mennene.

Historikerne kjenner ikke til hva som ble sagt, men antar at Bruce konfronterte Comyn med hans forræderi. Comyn nektet for dette og da dro Bruce i raseri dolken og stakk ned sin rival. Bruce løp opphisset ut av kirken mens hans ledsagere gikk inn, fant John Comyn såret og blødende foran alteret, men fortsatt i live. Bruces tilhengere sørget for å få ham drept – «gjøre det sikkert», som det ble sagt siden. Da Comyns onkel kom springende til drepte de ham også.

Senere herjet og brente Bruce hensynsløst landområdene i [[Buchan]] og utraderte Comyn-familien der. Da Røde Comyns eneste sønn døde i [[slaget ved Bannockburn]], kjempende på engelsk side, var familien knust, og deres titler tapt og festningen [[Slains Castle]] nord for [[Aberdeen]] gitt videre til Hays-klanen av Errol (som var fjerne slektninger av Comyn) som belønning for deres støtte til Bruce. Mange skotter var og er fortsatt opprørte over mordet og betrakter John Comyn som en martyr. Pave [[Klemens V]] bannlyste Robert Bruce for denne handlingen, spesielt ettersom det hadde skjedd i en kirke.

=== Kronet som konge av Skottland ===
Robert Bruce og mennene hans overfalt og tok den engelske garnisonen [[Dumfries Castle]]. Bruces hærstyrke red nordover og møtte en ung mann ved navn [[James Douglas (Svarte-Douglas)|James Douglas]] hvis far og bestefar hadde dødd kjempende mot England. Bruce hadde ikke allmenn støtte i Skottland, men det skulle endre seg. Douglas var blitt sendt av William Lamberton, biskopen i St. Andrews, og som mange skotter som hadde fått hus og hjem brent ned av engelskmennene støttet han Bruces sak. Denne mannen skulle ganske raskt bli en av Bruces viktigste allierte, kjent og fryktet av engelskmennene som «Svart-Douglas». Bruce kalte ham «Den Gode Sir James».

Kun seks uker etter drapet på Comyn ble Robert Bruce kronet som skottenes konge under navnet Robert I av Skottland på kroningsstedet [[Scone Abbey]] den [[25. mars]] foran «de fire biskoper, fem jarler og folket i landet». Kroningen skjedde i all hast. En tynn krans av gull ble laget for å representere Skottlands gamle krone som Edvard I hadde røvet med seg til England. Tradisjonelt var det jarlen av Fife som i alle år hadde hatt privilegiet å krone kongen, men den nåværende jarlen, [[Duncan MacDuff, 8. jarl av Fife]], gift med [[Mary de Monthermer]], niesen til Edvard I, og var således på engelsk side og nektet å foreta seremonien. Hans søster derimot – Isabella, grevinne av Buchan, som i tillegg var gift med den avdøde John Comyn, utøvde seremonien på vegne av sitt Hus, og geleidet Robert Bruce til hans kroning i henhold til de gamle tradisjoner.

Både bror og søster skulle på hver sitt vis komme til å lide for sine kontrasterende roller i kroningen av skottenes nye konge. Isabella ble tatt til fange av engelskmennene, og ble satt i fengsel i Berwick, selv om fortellingene om at hun måtte sitte i et slags bur på veggen sannsynligvis er overdrevet. Hennes bror Duncan og hans kone ble tatt til fange av Robert Bruce og fengslet i [[Kildrummy Castle]] i [[Aberdeenshire]].

Robert Bruce var blitt skottenes konge, men uten et kongedømme. Alle anstrengelsene i begynnelsen ble katastrofale feilskjær inntil Edvard I døde. Da endret alt seg.