Redigerer Rikard I av England (avsnitt)

=== I Det hellige land ===
I løpet av vinteren 1190-1191 hadde det vært flere utbrudd av dysenteri og feber i Jerusalem som tok livene til prins [[Fredrik VI av Schwaben]], patriark [[Heraclius av Jerusalem]], og grev [[Thibaut V av Blois]]. Om våren [[1191]] kom [[Leopold V av Østerrike]] og tok kommandoen av det som var igjen av den keiserlige hæren etter Fredrik VI. Filip II August av Frankrike kom med sine soldater fra Sicilia i mai, og Rikard gikk i land ved [[Akko]] i dagens nordlige [[Israel]] den [[8. juni]] [[1191]] og gikk straks i gang med å bygge beleiringsvåpen for å angripe byen. Byen ble erobret den 12. juli.

[[Fil:Acre - Akko Tower.jpg|thumb|En del av festningsverkene i Akko, tårnet.]]
Rikard ga sin støtte til sin tidligere [[vasall]] fra [[Poitou]], [[Guy av Lusignan]], som hadde ført tropper til Kypros for å bistå Rikard der. Guy var enkemann etter Henrik IIs kusine [[Sibylla av Jerusalem]] og Guy forsøkte å holde på kongedømmet Jerusalem til tross for hustruens dødsfall i løpet av beleiringen av Akko året i forvegen. Guys krav ble utfordret av [[Konrad av Montferrat]], andre ektemann av Sibyllas halvsøster [[Isabella I av Jerusalem|Isabella]]. Konrad, hvis forsvar av Tyr hadde berget kongedømmet i [[1187]], ble støttet av Filip II August, og hertug Leopold V av Østerrike. Deres støtte var nok betinget av at Konrad var en slektning, han var fetter av [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik II Barbarossa]] (far til prins Fredrik VI), [[Ludvig VII av Frankrike]] (far til Filip II August), og Leopold V av Østerrike.

Rikard allierte seg også med [[Humphrey IV av Toron]], Isabellas første ektemann som hun hadde blitt skilt fra i 1190. Humphrey var lojal til Guy og snakket [[arabisk]] flytende slik at Rikard benyttet ham både som oversetter og som forhandler.

[[Fil:SaracensBeheaded.jpg|thumb|Rikard lar sine fanger henrette. Illustrasjon fra 1883.]]
Rikard og hans soldater bidro til erobringen av Akko til tross for kongens alvorlige sykdom. Ved et tidspunkt da han var syk med [[skjørbuk]] ble det sagt at Rikard plukket ned vaktene fra murene med en [[armbrøst]] mens han ble fraktet på båre. Til slutt avsluttet Konrad forhandlingene om overgivelse med Saladin og reiste bannerne til kongene i byen. Rikard kranglet med Leopold V av Østerrike over avsettelsen av Isaac Komnenos (i slekt med Leopolds bysantinske mor) og hans posisjon i korstoget.

Leopolds banner hadde blitt reist ved siden av de franske og engelske. Dette ble tolket som arroganse av både Filip og Rikard da Leopold som hertug, og ikke kongelig, og var således en [[vasall]] av den tysk-romerske keiser. Rikards menn rev fanen ned og kastet det i Akkos vollgrav. Leopold forlot øyeblikkelig korstoget. Filip II August dro også av sted etter kort tid på grunn av dårlig helse og etter ytterligere en krangel med Rikard over Kypros' status (Filip krevde halvparten av øya). Da begge var reist sto Rikard igjen uten allierte.

[[Fil:Map Crusader states 1135-en.svg|thumb|left|Kongedømmet Jerusalem og andre korsfarerstater i år 1135]]
Rikard hadde beholdt 2 700 muslimske fanger som gisler mot [[Saladin]] for å oppnå at denne innfridde vilkårene for å overgi landområdene rundt Akko. Før Filip dro hadde han gitt sine fanger til Konrad, men Rikard tvang ham til å overgi dem til ham. Da det ble åpenbart at Saladin ikke var villig til å oppfylle vilkårene for avtalen av Akko lot Rikard de muslimske fangene bli henrettet den 20. august utenfor Akko i fullt utsyn for Saladins leir. Som svar lot Saladin alle sine kristne fanger bli henrettet. Rikard forflyttet seg deretter sørover, beseiret Saladins styrker i [[slaget ved Arsuf]] den 7. september [[1191]], og erobret [[Jaffa]] som ble hans nye hovedkvarter. Han forsøkte å forhandle med Saladin, men uten hell. I den første halvdel av [[1192]] beleiret han og soldatene byen [[Ashkelon]].

[[Fil:LionHeartFarewell.jpg|thumb|Rikard vinker farvel til Det hellige land.]]
Striden mellom Guy og Konrad ble forsøkt løst ved at Guy skulle fortsette som konge, men at Konrad eller hans arvinger skulle overta kronen ved hans død. Løsningen endte ikke striden, og det ble bestemt at adelen skulle velge sin konge. De valgte Konrad som konge av Jerusalem, noe Rikard ble tvunget til å akseptere og han sørget da for at Guy fikk Kypros. Imidlertid ble Konrad stukket i hjel kun noen få dager senere, den 28. april 1192, av [[assassinersekten]] før han kunne bli kronet. Åtte dager senere ble Rikards egen nevø [[Henrik II av Champagne]] gift med enken Isabella, skjønt hun var gravid med Konrads barn. Mordet ble aldri utvetydig avgjort, og Rikards samtidige spekulerte i hvilken grad han hadde vært deltagende.

Da Rikard innså at han ikke kunne ha noe håp om å beholde Jerusalem selv om han erobret byen ga han ordre tilbaketrekning. Fra da av var det en rekke mindre stridigheter med Saladins styrker mens Rikard og Saladin forhandlet om en avtale for konflikten, og begge parter innså at deres respektive posisjoner ble stadig mer uholdbare. Rikard visste at både Filip og hans egen bror Johan hadde begynt å konspirere mot ham. Imidlertid insisterte Saladin å rive ned og jevne med jorda de befestninger i Ashkelon som Rikards menn hadde bygget, og en del andre steder. Rikard gjorde et siste forsøk på å forsterke sin forhandlingsposisjon ved å invadere [[Egypt]] – Saladins hovedbase for forsyninger – men feilet. Til slutt løp tiden fra Rikard. Han innså at hans tilbakereise kunne ikke lenger bli utsatt da både Filip og Johan dro fordeler av hans fravær. Den [[2. september]] [[1192]] kom han til en enighet med Saladin som omfattet bestemmelsene av at murene i Ashkelon skulle bli revet i utbytte for at kristne pilegrimer fikk tillatelse til å reise og oppholde seg i Jerusalem. Avtalen var ment å vare i tre år.