Redigerer Reinhard Gehlen (avsnitt)

=== Krigens sluttfase, krigsfangenskap ===
Fra oktober 1944 gjorde Gehlen seg tanker og planer for tiden etter krigen. Han utviklet seg den følgende hypotese, som senere skulle vise seg å være riktig:

:«Vestmaktene kommer til å vende seg bort fra sin forbundsfelle Russland. Dermed vil de ha behov for meg, mine medarbediere og mine kopierte dokumenter i kampen mot en kommunistisk ekspansjon, ettersom de selv ikke er i besittelse av noen agenter der.»

Tidlig i mars 1945 lot Gehlen alle sin etterretningsavdelings materiale mangfoldiggjøre på mikrofilm av noen få særlig betrodde medarbeidere. Filmene ble vanntett innpakket og gravd ned i kister i forskjellige enger inne i de østerrikske [[Alpene]].<ref name="CS-B-41">Christopher Simpson: ''Blowback. America's recruitment of nazis and its effect on Cold War.'' Collier Books, New York NY 1989, ISBN 0-02-044995-X, s. 41.</ref>

På forhånd hadde Gehlen fått bragt sin familie fra [[Legnica|Liegnitz]] via [[Naumburg (Saale)|Naumburg]] inn til et skjulested i [[Bayerischer Wald]], slik at de ikke skulle falle i de fremrykkende sovjetiske styrkers hender. Med sine medarbeidere [[Gerhard Wessel]] og [[Hermann Baun]] inngikk han «[[Bad Elster]]-pakten»; de avtalte hvordan de på ordnet vis skulle overgi seg og sitt materiale til amerikanerne.

Helt til slutt førte Gehlens realistiske, det vil si for Hitler alt for pessimistiske, rapportering til at Hitler avskjediget ham den 9. april 1945, på et tidspunkt han hadde nådd graden [[generalmajor]]. Gerhard Wessel ble hans etterfølger.
[[Fil:Reinhard Gehlen 1945.jpg|thumb|Generalmajor Reinhard Gehlen, amerikansk foto fra 1945]]
Den 28. april forlot Gehlen Wehrmachts hovedkvarter i [[Bad Reichenhall]] i [[Bayern]], gjemte seg på Elendsalm ved [[Miesbach]] og meldte seg selv sammen med seks offiserer i [[Schliersee (Gemeinde)|Fischhausen am Schliersee]] den 22. mai 1945 for amerikanske soldater der. Det gjaldt nå for Gehlen at han ikke ble utlevert til Sovjetunionen. Det forelå en overenskomst mellom de allierte om slike utleveringer dersom det gjaldt straffeforfølgelse for ting noen hadde foretatt seg på Østfronten. Derfor måtte Gehlen tydeliggjøre for de amerikanerne som hadde ham i sin varetekt hvilken betydning han kunne ha for dem i etterkrigstiden.

Til å begynne med ble hans ord møtt med liten interesse. Men etterhvert ble amerikanerne klar over at hans innsikter og kontakter i Sovjetunionen gjorde ham meget verdifull for dem. Gehlens navn ble stille fjernet fra listene over krigsfanger og syv av hans ledende offiserer ble i hemmelighet overført til amerikansk etterretningskontroll.

Via [[Wörgl]] og [[Salzburg]] ble Gehler av den amerikanske kontraspionasje i Bayern bragt til nærmere avhør i ''Villa Pagenstecher'' i [[Wiesbaden]]. Der ble han avhørt av kaptein [[John R. Boker]], som var understilt general [[Edwin L. Sibert]], ''G2'' (senior intelligence officer) for Twelfth Army Group. Det viste seg underveis at de begge hadde sammenfallende syn om amerikanernes rolle i fremtiden. Dokumentkistene som Gehlen hadde gjemt ble gravd frem og fraktet til amerikanernes ''document center'' i [[Höchst]]. Man samlet også sammen flere av Gehlens viktige medarbeidere og unndro dem fengsling.<ref name="CS-B-41" />

Mot slutten av sommeren 1945 hadde Boker full støtte fra general Edwin Sibert<ref name="CS-41-42">Christopher Simpson: ''BLOWBACK: The First Full Account of America's Recruitment of Nazis, and its disastrous Effect on our domestic foreign policy''. Collier Books, New York 1988, ISBN 0-02-044995-X, s. 41–42.</ref> som igjen fikk med seg sin overordnede, general [[Walter Bedell Smith]], Eisenhowers stabssjef som da arbeidet for [[William Joseph Donovan]] (tidligere leder av OSS - [[Office of Strategic Services]]) og [[Allen Dulles]] (da ''OSS station chief'' i [[Bern]]); dermed fløy den 20. september 1945 Gehlen og tre av hans nærmeste medarbeidere til USA for å begynne å arbeide for amerikanerne.
 
Gehlen var så i [[Fort Hunt]] i USA i et års tid. Amerikanerne fikk i denne tiden blant annet ved Gehlens hjelp et mye skarpere og mer presist bilde av den fremvoksende sovjetiske motstanders ressurser og arbeidsmåter. Han bidro til en håndbok som beskrev sovjetisk militærtaktikk, og med innsikter fra Gehlens kunne amerikanerne også avsløre en rekke informanter for agenter i [[Office of Strategic Services]] som støttespillere for sovjetkommunismen.