Redigerer Rallar (avsnitt)

==Rallarer i kunst og kultur==
===Rallarer i bøker, film og diktning ===
[[Fil:Norrbo-rallare.jpg|thumb|180px|Det er flere bøker om rallarliv og anleggsarbeid i Norge og Sverige på 1800- og 1900-tallet. Bildet viser [[bokomslag|omslaget]] til ''Rallare'' fra 1909, skrevet av Elf Norrbo, psevdonym for den svenske arbeiderforfatteren [[Johan August Törnblom]].]]

Tidlige eksempler på rallarer og anleggsarbeidere i skjønnlitteraturen er [[Andreas Haukland]]s fire bøker om Ol-Jørgen fra 1902. Mer kjent er ''[[Dansen gjenom skuggeheimen]]'', den første boka i en serie på ti [[proletar]]romaner av [[Kristoffer Uppdal]] som ble utgitt 1910-1924. ''[[Rallarblod]]'' fra 1979 er en norsk filmatisering av disse romanene. Også [[Johan Falkberget]] skildret rallarer og gruveslusker i sine fortellinger. [[Cora Sandel]] beskriver i sin ''[[Kranes konditori]]'' fra 1945 rallaren ''Stivhatten''. [[Arbeiderdikter]]en [[Hans Selmer Edh]] utga rallartrilogien ''Farende folk'', ''La veien gå'' og ''Tross'' 1954–56. Også [[Bjørn Rongen]] skrev tre bøker om anleggsarbeiderne som bygde Bergensbanen: ''Toget over vidda'', ''I jøkulens skygge'' og ''Klart for tog'' (1956–58). Anleggsarbeid ved Bergensbanen står dessuten sentralt i [[Gunnar Staalesen]]s ''[[1900 (roman)|1900. Morgenrød]]'' fra 1997, første del i den historiske romantrilogien hans om Bergen. Samme prestisjefylte ingeniørprosjekt blir også beskrevet i [[Jan Guillou]]s ''[[Brobyggerne]]'' fra 2011. I 1993 utga [[Marit Nicolaysen]] den historiske ungdomsromanen ''Slusk'' om en ung anleggsarbeider.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011004023 Digital blakopi av Marit Nicolaysens ''Slusk'' (Aschehoug, 1993)]</ref> Populærforfatteren [[John Korsell]] utga ''Glade rallare og rare folk'' i 1943. [[Arne Flatin]]s underholdningsserie ''Rallarliv'' bestod av seks romaner og ble utgitt 1992-1993.<ref>[http://www.minbokverden.net/rallarliv.html Arne Flatins ''Rallarliv'' 1-6] {{Wayback|url=http://www.minbokverden.net/rallarliv.html |date=20160305165943 }}</ref>

[[Bjørn Erik Stemland]]s og [[Ketil Hugaas]]' musikkspill ''[[Slusk (musikal)|Slusk]]'' handler om gruveindustriens framvekst i [[Sulitjelma]] fra rundt 1850 til 1907 da en dannet fagforeninger på Langvannsisen. Musikalen ble første gang oppført i 1990.

I Sverige er det en tilsvarende rik rallartradisjon. Av kulturelle uttrykk derfra kan nevnes [[Arne Mattsson]]s spillefilm ''Rallare'' fra [[1947]] som skildrer rallarlivet ved bygginga av [[Malmbanan]] mellom [[Narvik]] og [[Luleå]]. Der skrev blant andre [[Olle Länsberg]] om rallarna. [[Kjell E. Genberg]] har vært medforfatter til den tolv bøker lange serien ''Rallarliv'' under felles-pseudonymet [[Bo Lagevi]].<ref>[http://www.dast.nu/recension/rallarliv-1-12 ''Rallarliv'' 1-12]</ref> Fra 1974 til 1985 ble det svenske litterære tidsskriftet ''[[Rallarros]]'' utgitt i Värmland med blant andre [[Per Helge]] og [[Bengt Berg (dikter)|Bengt Berg]] i redaksjonen. Rallarros er svensk for [[geitrams]].
====Rallarviser====
Rallarvisene var [[skillingsviser]] og andre sanger med motiv fra rallarlivet, gjerne ved navngitte anlegg og gruver.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041704107 Digital bokkopi av Ragnvald Hedemann: ''Rallaren og hans viser'' (1973)]</ref><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041108088 Digital blakopi av Hanna Lunds ''Rallarviser : med melodier'' (Tiden, 1950)]</ref> Språket i [[vise]]ne er ikke sjelden [[svorsk]], en blanding av norsk og svensk. I tillegg til [[skillingsvise]]r og [[arbeidersanger]] der teksten og innholdet var viktigst, fantes det i rallarmiljøene også [[arbeidssang]]er til bruk som hjelp i arbeidet. Det kunne være taktsanger for å regulere rytmen ved mineboring eller ropsanger som skulle gi signal til arbeidstaket ved baksing og påling.

Det er flere artister som har spilt inn rallarviser og liknende sanger, deriblant [[Ivar Medaas]], [[Nystogs]], [[Knutsen og Ludvigsen]], [[Cornelis Vreeswijk]] og [[Fred Åkerström]]. Sangeren [[Magnus Samuelsen]] var blant dem som samlet materiale fra rallare og sjøfolk. ''[[Kniplia Pukkverk]]'' er en LP fra 1975 som inneholder mange rallarviser. Visesangeren [[Ragnar Olsen]] fra Finnsnes utga CD-en ''Rallaren'' i 2003.

På engelsk kan rallarviser og tilsvarende arbeidersanger kalles ''industrial ballads''.

=====Eksempler=====
*''[[Bare jeg har snus i asken]]''
*''[[Bergensbanevisa]]'', ''[[Lappmark-visa]]''
*''[[Blant de svarta høga fjellan]]''
*''[[Blind-Fredrik]]''
*''[[Cecilia og rallaren]]''
*''[[En vise om veianlegget Dalen-Mo og Vinje]]''
*''[[Jeg er en slusk]]''
*''[[Järnvägs-visa]]''
*''[[Kalle Petterson och Josefina]]''.
*''[[Rallarvise]]''
*''[[Spillemannsvise]]''
*''[[Syttestadvisen]]''

===Kulturminner, statuer og annet===
[[Fil:Rallarmuseet Moskosel.jpg|thumb|Historisk foto og [[jernbaneskinne|skinnegang]] vist i Rallarmuseet i [[Moskosel]] i Norrbottens län i Sverige.]]
[[Fil:Rallarmuseet 2.jpg|thumb|Interiør fra rallarmuseet i [[Moskosel]], et lite tettsted i [[Arvidsjaur kommune]] i [[Norrbottens län]] i Sverige.]]
[[Fil:Ralleren, Sören Niklasson.JPG|thumb|180px|«Rallaren» av Sören Niklasson i [[Hallsberg]] i Sverige.]]
På flere gamle anleggs- og industristeder er det [[kulturminne]]r, kunstverk, virksomheter, arrangementer og annet som er oppkalt etter rallarene. For eksempel er [[Rallarvegen (Bergensbanen)|Rallarvegen langs Bergensbanen]]<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012801073 Digital blakopi av ''Rallarvegen : kulturhistorisk vegvisar for høgfjellsvegen langs Bergensbanen'' (Cappelen, 1994)]</ref> og [[Rallarveien (Ofotbanen)|Rallarvegen langs Ofotbanen]]<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071004129 Digital blakopi av Agge Theanders ''Vandringar på Rallarvägen : Ofotenbanan (Bodø, 1996)'']</ref> tidligere anleggsveier som har navn etter dem.

På [[Finse]] ligger [[Rallarmuseet]]. Utstillingene der åpnet i 1990 og viser historien til høyfjellsstrekninga på Bergensbanen.<ref>{{Kilde www |url=http://rallarmuseet.no/ |tittel=Rallarmuseet på Finse |besøksdato=2013-03-15 |arkiv-dato=2013-06-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130613150143/http://rallarmuseet.no/ |url-status=yes }}</ref> På [[Slirå]] på strekningen Finse-Hallingskeid på Bergensbanen ligger en rallarbrakke, en «provisorisk arbeiderbarakke» oppført i 1901 og påbygd fram til 1950-tallet slik at den kunne huse opptil 15 mann.

I [[Narvik]] er det en mange arrangementer og mer med tilknytning til rallartida, ofte i regi av Rallarklubben som ble stiftet 1981.<ref>[http://www.rallarklubben.no Den Stolte og Ærverdige Rallarklubben av Malmbyen Narvik]</ref> Der holdes hvert år den jernbanehistoriske [[Vinterfestuka]] med alpinturneringa Rallarsvingen og annet. Rallarmonumentet i Narvik er logo for Vinterfestuka. Byen har dessuten både ''Rallar'n Pub og Kro'' og ''Rallar'n barnehage''. I Narvik og i [[Meløy]] er det også rallarmasj, [[turmarsj]]er i anleggsterrenget.

Supporterforeningen til [[Notodden Fotballklubb]] kalles Rallarberget. I byen arrangeres det også Rallarcup og annet.

====Monumenter====
Det finnes rallarmonumenter flere steder i Norge. Lista under viser når de ble oppført.
*[[1956]]: [[Kåre Orud]]s «Rallaren» fra 1956 i [[Rallarparken]] på [[Rjukan]]<ref>[http://www.tinnkort.net/kortdetail.php?kort_id=825 Postkort med Kåre Oruds «Rallaren» i Rallarparken på Rjukan]</ref>
*[[1959]]: [[Trygve Thorsen (kunstner)|Trygve Thorsen]]s «Rallar'n» i Gulbrandsons park i Narvik<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/e09457e12beee4b15ae52b1f89b4a9c7?index=5 ''Rallarmonumentet i Narvik. Reportasje fra avdukingen.'' (radioprogram fra NRK 1959)]</ref><ref>[http://home.online.no/~torgeir/minnesmerker/rallaren.htm Rallarmonumentet i Narvik] {{Wayback|url=http://home.online.no/~torgeir/minnesmerker/rallaren.htm |date=20090424211907 }}</ref> 
*[[1965]]: [[Dyre Vaa]]s statue «Rallaren» på [[Notodden]]<ref>[http://www.notodden.no/se-og-gjøre/kunst-i-notodden/skulpturene-1.7200799 Statuer på Notodden]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
*[[1968]]: [[Odd Hilt]]s rallarmonument i [[Øvre Årdal]]<ref>[http://www.geoatlas.no/admin/templates/showitem.aspx?article_id=7994 Odd Hilts rallarmonument i Øvre Årdal]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
*[[Ottar Espeland]]s «Rallaren Kalle» ved hovedbygningen til [[Norges vassdrags- og energidirektorat]] i [[Oslo]]
*[[1978]]: Ottar Espelands «Rallaren» ved [[Nore kraftverk]] ved [[Rødberg]]
*[[1987]]: [[Kjell Grette Christensen]]s gruvearbeidermonument i [[Bjørnevatn]] sør for Kirkenes
*[[1986]]: [[Tom Berre]]s statue av anleggskokka «[[Svarta Bjørn]]» i Jernbaneparken i Narvik<ref>[http://narvik.rotary.no/om_narvik/skulpturer.php Skulpturer i Narvik] {{Wayback|url=http://narvik.rotary.no/om_narvik/skulpturer.php |date=20091005233637 }}</ref>
*[[1999]]: [[Ola Stavseng]]s «Rallaren» på [[Åndalsnes]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.granitt.no/site/main/les_mer.php?page_id=3504 |tittel=Rallaren i Åndalsnes, levert 1999 |besøksdato=2013-03-15 |arkiv-dato=2014-06-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140601093840/http://www.granitt.no/site/main/les_mer.php?page_id=3504 |url-status=død }}</ref>
*[[2004]]: Rallarmonumentet i [[Kåfjord]]<ref>[http://www.wheelerfolk.org/sons_of_norway/photoalbums/hoika_daniloff_visit/Altaposten_translation.htm Altaposten 14. juni 2004:''Fra Amerika til rallarfest'']</ref>