Redigerer Predikat (avsnitt)

===Vendler-klasser===
Filosofen [[Zeno Vendler]] klassifiserte [[verb]] etter deres [[aspekt (grammatikk)|aspektuelle]] egenskaper.<ref>[[Zeno Vendler|Vendler, Zeno]]. 1967. Linguistics in Philosophy. Cornell University Press, Ithaca.</ref> Grovt sagt har de med hvordan verbene presenterer tidsforløpet til de hendelsene de refererer til.  Etter arbeidene til den nederlandske lingvisten Henk Verkuyl er det allment anerkjent at Vendlers klassifisering bør anvendes på ''predikater'' snarere enn [[verb]].<ref>Verkuyl, Henk. 1972. On the Compositional Nature of the Aspects. Foundations of Language Supplement Series, nr. 15. Dordrecht. 185 pages. 
</ref><ref>Verkuyl, Henk. 1993. A Theory of Aspectuality. The Interaction between Temporal and Atemporal Structure.. CSIL 64. Cambridge University Press.
</ref><ref>Krifka, Manfred. 1989."Nominal Reference, Temporal Constitution and Quantification in Event Semantics". In R. Bartsch, J. van Benthem, P. von Emde Boas (eds.), Semantics and Contextual Expression, Dordrecht: Foris Publication.
</ref>Hvorvidt Vendler-klassene er korrekte i sin originale form, er et kontroversielt tema, men de fleste [[semantikk|semantikere]] er enige i at noe slikt som Vendler-klassene er relevant. Vendler-klasser er relaterte til begrepet [[telisitet]].

====Tilstander====
Et predikat er en ''tilstand'' ("state"), dersom det ''presenterer'' den "hendelsen" den refererer til som en statisk, uforanderlig masse. Slike predikater kan sies å være ''temporalt ubegrensede''.  En setning som ''Jens er syk'' sier ingenting om hvor ''lenge'' Jens er syk, eller når denne tilstanden satte inn. Eksempler på tilstandspredikater er '' er syk, kan fransk, sover'' og ''er sint.''

På engelsk kan vanligvis ikke tilstandspredikater bøyes i ''progressiv''. Norsk har ikke noen progressiv bøyning, men har uttrykk som "driver og", eller "holder på med å", som har omtrent samme betydning og gir veldig like resultater.
:: Ugrammatisk:*Jens driver og er sint.
:: Ugrammatisk:* Jens driver og kan fransk.
:: Ugrammatisk:*Jens driver og er syk.

De kan opptre sammen med adverbialer som ''i en time'', men ikke med ''på en time''.
:: Grammatisk: Jens var syk i tre dager.
::Ugrammatisk:* Jens var syk på tre dager.

====Aktiviteter====
Aktivitetspredikater ligner på tilstandspredikater på den måten at de presenterer hendelser som "ubegrensede i tid". De skiller seg fra tilstandspredikater fordi de involverer ''forandring''. Eksempler på aktivitetspredikater er ''jogge, snorke høyt, falle gjennom luften,'' osv.

På engelsk kan aktiviteter bøyes i progressiv, og på norsk kan de dermed opptre sammen med "driver og."
::Jens driver og snorker høyt.
::Jens driver og faller gjennom luften.

De er som tilstandspredikater med hensyn til adverbialene ''i/på en time''.
::Grammatisk: Jens falt gjennom luften i en time.
::Ugrammatisk: *Jens falt gjennom luften på en time.

====Fullføringer (accomplishments)====
Fullføringspredikater involverer også forandring, men de presenterer hendelser som temporalt ''begrensede''. De blir ofte "dekomponert" i to "endepunkter" og en "prosess".  Eksempler er ''bygge et hus'' og  ''løpe til butikken''

På engelsk kan også fullføringspredikater bøyes i progressiv, og på norsk kan de kombineres med "driver og." 
::Jens driver og bygger et hus.
De kan ikke kombineres med ''i en time'', men de kan kombineres med ''på en time''.
::Jens løp til butikken på en time (Ugrammatisk: *i en time)

====Overkommelser (Achievements)====
Overkommelsespredikater er som fullføringspredikater som mangler en prosess. De refererer til plutselig eller punktmessig forandring. Eksempler er "nå toppen", "vinne konkurransen" eller "finne brillene sine".