Redigerer Preben von Ahnens felttog til Nasa (avsnitt)

===Den dokumenterte versjonen om angrepet===
[[Fil:Hal3 nasafjall.jpg|mini|Gruvegang på Nasafjellet som muligens er laget på 1600-tallet. {{byline|Gudrun Norstedt}}]]

Felttoget gjennom Junkerdalen har ifølge den svenske historikeren [[Janrik Bromé]] skjedd via Evenesdalen. Dette finnes det skriftlige kilder for, og disse sier at angrepet ikke skjedde om vinteren. Soldatene har gått gjennom skaret ved [[Solvågtinden]], opp gjennom Junkerdalen og inn i Sverige.<ref name="ReferenceA">[[#MK|Marit Kulseth: ''Prebn von Ahnens felttog til Nasa'' side 13.]]</ref> Den norske historikeren [[Arne Odd Johnsen]] har også funnet ut at angrepet skjedde om sommeren 1659.<ref>{{nbl|Preben Von Ahnen|Preben Von Ahnen}}</ref>

I midten av august [[1659]] gikk Ahnen gjennom Junkerdalen med sitt felttog som besto av rundt 100 mann, de fleste fra Saltdal. Arbeiderne i gruvene var fåtallige og ubevæpnet, og overfallet skjedde uten motstand. Verksjefen [[Ægidius Otto]] skrev i sin underrettelse til svenske myndigheter at den 15. august hadde angriperen brent ned smeltehytten, kirken, bake- og bryggestuen og proviantboder i Silbojokk. Utstyret i kirken tok de med seg; videre ble forrådslagere av mat beslaglagt og delt ut til soldatene. Den [[18. august]] ble så husene ved Nasa gruver satt i brann.<ref name="ReferenceA"/>

En svensk bondehær ble organisert i Piteå og Skellefteå, men før disse var kommet frem til Nasa hadde angriperne forlengst trukket seg tilbake. Det som var igjen av verktøy og redskaper ble samlet sammen og gjemt ved Sädvvájávrre. Enkelte gjenstander ble transportert helt ned til Arjeplog og lagret der. Virksomheten ble etter dette nedlagt.<ref>[[#B|Bromé: ''Nasafjäll: ett norrländskt silververks historia'' side 241–243.]]</ref>

For øvrig gikk sølvgruven med store underskudd og var dermed en belastning for svensk økonomi. Gruvedriften ble tatt opp i 1770, og endelig avviklet i 1810.<ref name="ReferenceA"/>