Redigerer Politiske partier i Danmark (avsnitt)

==Utvelgelse av kandidater==
De fleste kandidater vel folketingsvalgene stiller opp som representanter for et parti. Av de 1127&nbsp;kandidatene i valget i [[1998]], var kun 12&nbsp;partiløse. Mens kandidater som er oppstilt for et parti kun trenger partiets godkjennelse for å stille, er det flere krav til dem som stiller opp uten parti. For det første må kandidatene anbefales av minst 150&nbsp;velgere i oppstillingskretsen. For det andre må de vinne minst ett av de 135&nbsp;kretsmandatene for å komme på Folketinget, noe som skjer meget sjelden. Siden [[1930-tallet]] har det kun lyktes for én person, [[Jacob Haugaard]]. Ved valget i [[1994]] fikk han 23&nbsp;253&nbsp;personlige stemmer. Til sammenligning kan det nevnes at statsminister [[Poul Nyrup Rasmussen]] fra Socialdemokratiet fikk 23&nbsp;983&nbsp;personlige stemmer ved samme valg.

Partiene kan velge å stille opp sine kandidater enten kretsvis eller sideordna. I den kretsvise oppstillinga får kandidaten alle de stemmene som er avgitt til partiet i den gjeldende valgkretsen, pluss de personlige stemmene han får i amtskretsens oppstillingskretser. Den kretsvise oppstillinga kan suppleres med oppstilling på partilister med forhåndsprioritering av kandidatene. Utvelgelsen av kandidater foregår ofte ved en uravstemning i partiet. Kun en kraftig reaksjon fra velgerne kan endre rekkefølgen på partilista. I den sideordna oppstillinga er det ingen forhåndsprioritering av kandidatene. Forskjellen fra den kretsvise oppstillinga er at partistemmene ikke går til kretsens kandidat, men fordeles på alle kandidatene i forhold til deres personlige stemmer. Et flertall av partiene bruker denne oppstillingsmetoden. Socialistisk Folkeparti har derimot ofte anmeldt partiliste. De fleste partiene overlater det til lokalavdelingen eller [[velgerforening]]a i kretsene å stille opp partiets folketingskandidat.