Redigerer Politisk parti (avsnitt)

=== Norge ===
Partiene i [[Norge]] vokste frem sammen med [[parlamentarisme]]n, som fikk sitt endelige gjennombrudd i [[1884]]. Det var [[Venstre]] som ble det første norske partiet, og som fikk knesatt prinsippet om at [[Statsminister|statsministeren]] må hente støtte for sin [[regjering]] i [[Stortinget]], og ikke hos [[Norges konge|kongen]]. [[Høyre]] ble etablert kort tid etter [[Venstre]]. I [[1887]] ble [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] stiftet, men dette ble ikke representert før ved [[Stortingsvalg|stortingsvalget]] i [[1903]].

Den historiske bakgrunnen for  betegnelsene «høyreparti» og «venstreparti» kommer fra representantenes plassering i det første [[Frankrike|franske]] [[Parlament|parlamentet]]. De [[Radikal|radikale]] hadde sine seter til venstre for podiet, mens de [[Konservativ|konservative]] satt til høyre. Senere har «sentrum» kommet til som egen politisk blokkbetegnelse og beskriver partier som legger seg mellom høyre- og venstresiden.

I moderne politikk er det som oftest partienes holdninger i økonomisk politikk, herunder skattepolitikk og fordelingspolitikk, som avgjør om det blir betegnet som et høyreparti eller et venstreparti.
Av partiene i det norske [[Stortinget]] regnes tradisjonelt [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] og [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] som venstresiden. [[Senterpartiet]], [[Kristelig Folkeparti|KrF]] og [[Venstre]] regnes som sentrumspartier, mens [[Høyre]] og [[Fremskrittspartiet|FrP]] regnes som høyresiden i politikken.

[[Miljøpartiet De Grønne]] hevder at den viktigste motsetningen nå er mellom en grå blokk og en grønn blokk.<ref>{{kilde www |url=http://www.klassekampen.no/61620/article/item/null/de-gronne-inn-pa-tinget |tittel=De Grønne inn på tinget. inviterer: Skillet i norsk politikk går ikke mellom rødt og blått, men grønt og grått, mener De Grønne. Nå inviterer partiet SV, Sp, Venstre og KrF til en miljøallianse |utgiver=[[Klassekampen]] |dato=19. juni 2013 |besøksdato=17. november 2013}}</ref>

I Norge reguleres muligheten for å stille lister til valg av [[valgloven]]. Partier som fyller visse betingelser (fastsatt i [[partiloven]]), kan la seg registrere i [[Partiregisteret]]. Dette gir vern av partinavnet, samtidig som det gjøres noe enklere å stille valglister. Partier og grupper som stiller til valg til [[Sametinget (Norge)|Sametinget]], kalles samepolitiske enheter og registreres gjennom Sametinget.

====Partier på lokalt nivå====
Landsdekkende partier i Norge er gjerne inndelt i fylkes- og kommunepartier (tidligere kalt herredspartier), som organiserer plattformen som partiene stiller til valg på i fylkene og kommunene. Det kan også være flere lokale avdelinger av partier innen en kommune, som for eksempel ulike [[arbeiderlag]].