Redigerer Platons akademi (avsnitt)

== Det nyplatonske akademiet ==
[[Fil:Meister von San Vitale in Ravenna 004.jpg|thumb|right|Keiser [[Justinian I den store]].
I 529 e.Kr. ble akademiet satt under statskontroll på ordre av keiseren, noe som effektivt kvalte skolen hellenistisk filosofi.]]
Filosofer fortsatte å undervise i platonisme i Athen i løpet av den romerske tiden, men det var ikke før tidlig på [[400-tallet]] e.Kr., ca. [[410]], at akademiet ble gjenopplivet og etablert av en del ledende [[Nyplatonisme|nyplatonikere]].<ref>Cameron, Alan (1969): «The last days of the Academy at Athens» i: ''Proceedings of the Cambridge Philological Society'' vol 195 (n.s. 15), ss. 7-29.</ref> Den nyplatonske undervisningens opprinnelse i Athen er usikker, men da [[Proklos]] kom til Athen tidlig på 430-tallet, fant han [[Plutark fra Athen]] og hans kollega [[Syrianos]] som lærere ved et akademi der. Nyplatonikerne i Athen kalte seg for «etterfølgere» (''diadochoi'') av Platon, men det kan ikke ha vært en direkte institusjonell fortsettelse av det opprinnelige akademiet.<ref name="bechtle"> Bechtle, Gerald; Mawr, Bryn 1999): [http://ccat.sas.upenn.edu/bmcr/2000/2000-04-19.html Classical Review of Rainer Thiel, ''Simplikios und das Ende der neuplatonischen Schule in Athen'']. Stuttgart, (på engelsk).</ref> Skolen synes å ha vært opprettet av private midler i et stort hus som Proklos til sist arvet fra Plutark og Syrianos.<ref>''The Cambridge Ancient History'', (1970), Volume XIV, ss 837. Cambridge University Press.</ref> Overhodene av det nyplatonske akademiet var Plutark, Syrianos, [[Proklos]], Marinos fra Neapolis, Isidore fra Alexandria og til sist [[Damaskios]]. Det nyplatonske akademiet nådde sitt høydepunkt under Proklos (død 485).

De siste «greske» filosofer av det gjenopplivede akademi på [[500-tallet]] kom fra ulike deler av [[Hellenistisk sivilisasjon|den hellenistiske kulturverden]], og det antyder en bred [[synkretisme]] av felleskulturen (se ''[[Koiné]]''): Fem av syv filosofer fra akademiet er nevnt av [[Agathias Scholastikos]] var av syrisk opprinnelse: Hermias og Diogenes (begge fra Fønikia), Isidoros av Gaza, [[Damaskios]], [[Jamblikos]] og kanskje også [[Simplikios fra Kilikia]].<ref name="bechtle" />

En dato som ofte er sitert som den symbolske slutten på antikken, er da den [[Østromerriket|bysantinske]] [[Liste over østromerske keisere|keiseren]] [[Justinian I den store]] stengte skolen i 529 e.Kr.<ref>Erhart, Victoria (1998): [http://www.bu.edu/wcp/Papers/Medi/MediErha.htm ''The Context and Contents of Priscianus of Lydia's Solutionum ad Chosroem''], Catholic University of America</ref> Den siste lærde ved akademiet var Damaskios (død 540). I henhold til et vitne, historikeren [[Agathias Scholastikos]], ble de gjenværende medlemmene tatt under beskyttelse av [[Sasanide-dynastiet|sassanide-kongen]] [[Khosrau I av Persia|Khosrau I]] i hans hovedstad i [[Ktesifon]], og de fraktet med seg de verdifulle skriftrullene med litteratur og filosofi, og i en mindre grad av vitenskap. Etter at det ble inngått en fredsavtale mellom det persiske og bysantinske riket i 532 ble deres personlige sikkerhet garantert: et tidlig dokument i historien til [[religionsfrihet]]en.

Det har blitt spekulert om akademiet ikke forsvant helt og holdent.<ref name="bechtle" /><ref name="sorabji11"> Sorabji, Richard (2005): ''The Philosophy of the Commentators, 200-600 AD: Psychology (with Ethics and Religion)''Cornell University Press, ss. 11.</ref> Etter at Simplicios (og kanskje noen andre) gikk i landflyktighet, kan han ha reist til Harran i nærheten av [[Edessa (Mesopotamia)|Edessa]]. Der kan studentene fra et akademi-i-landflyktighet ha overlevd fram til 800-tallet, lenge nok til at araberne kunne ha overtatt tradisjonen med nyplatonske kommentarer i Bagdad.<ref name="sorabji11" />

Et av de tidligste akademier som ble etablert i øst, var [[Gundishapurakademiet|Gundishapur-akademiet]] i [[Sassanide-dynastiet|Sassaniderikets]] hovedstad.