Redigerer Pesten i 1710–1713 (avsnitt)

===Øyenvitner===
Matrosen [[Daniel Danielsen Trosner|Daniel Trosner]] som har etterlatt seg en [[Matros Trosners dagbok|dagbok]] som var en viktig historisk ledetråd for innsikt i det daglige livet i begynnelsen av 1700-tallet og det militære livet om bord på de dansk-norske krigsskipene, var et levende øyenvitne til tragedien i 1711.

«Rett som han gikk på gaten frisk og før, ble han hastig syk, falt ned på gaten og døde med ens,» Disse ordene var ført med penn i hans nå berømte dagbok om en hendelse i København om en matros den 23. juli 1711 akkurat da myndighetene innså at pesten var kommet til Kongens by.<ref>For Kongen og Flåten bind 1, s. 375</ref> Trosner fra sjøsiden var levende opptatt av begivenhetene i København og skildret deretter sine inntrykk med en ganske god observasjonsevne. Han omtalte massedøden i Nyboder, et hyppig besøkt havnestrøk den gang.

I dagboken hadde Trosner skildret tegninger etter faktiske hendelser, og på et av disse tegningene gjengitt på boksidene skildret han ungjenter som gikk og røykte [[tobakk]] slik at de ikke skulle dø av pesten. Han omtalte også et tilfelle der skipets sjalupp med folk ombord i august vendte tilbake etter å ha vært i land. Folkene i sjaluppen fikk ikke lov til å komme seg på skipet før de var røket med kruttrøyk i troen på at smitten i luften skulle drives vekk. «Røkes med løpe krutt» var utsprunget av overtro og manglende medisinsk erfaring den gang.<ref>For Kongen og Flåten bind 1, s. 397</ref> Barnehuset var hardt rammet, 642 hadde omkommet og alle hus hvor døde hentes ut, fikk sine dører påmalt et hvitt kors for å «røke dem rent».<ref>For Kongen og Flåten bind 2, s. 71</ref> Den vanlige desinfiseringsmetoden den gang når man skulle rense husene, var å lage røyk ved å brenne einekvister og tjære, det som kalles «smøging», for å drive ut smitten i luften.<ref>For Kongen og Flåten bind 2, s. 81</ref> Men husene ble også vasket, klær og halmstrå (madrasser, puter og dyner var fylt med strå) ble lagt på pestvognene og ført ut for å brennes.<ref>For Kongen og Flåten bind 2, s. 87</ref>

Han hadde også fått med seg rykter om at det var foretatt [[menneskeofring]]er i september 1711. Etter ryktene skulle fire mennesker ha blitt begravet levende som et slags offer for å stoppe pesten i København. Det skulle også ha hendt i Norge, hvor et levende pikebarn var begravd.<ref>For Kongen og Flåten bind 1, s. 406</ref> Slike rykter hadde oppstått helt inn i nyere tid i Norden under og etter store naturkatastrofer. Selv dersom ryktene var usanne vitnet de om en livstretthet og en desperasjon hos de gjenlevende, som kunne føre til at de enten sank ned i apatien eller kastet seg ut i en livsførsel blottet for hemninger. Kriminalitet og usunn livførsel ble vanlig. Da pesten var over, kunne myndighetene konstatere at mange bolighus og leiligheter var utplyndret. 

Trosner skrev i sin dagbok at pesten stilnet ved 2. november 1711, og fikk hørt om {{formatnum:36000}} dødsfall som skyldtes pestepidemien. En soldatleir utenfor København var åsted for massedød, fire «pestvogner» fraktet bort de døde natt og dag.<ref>''For kongen og flåten'' bind 2, s. 14-15</ref> Krigsfanger ble tvunget til å sanke inn de døde, selv om de fikk løfter om frigivning og høy sold for sitt farefulle arbeid - « - er de alle sammen døde - » i slutten.<ref>For Kongen og Flåten bind 2, s. 21</ref> Ettersom orlogsflåten måtte oppholde seg til sjøs uten å kunne gi sine besetninger landlov, begynte mindre alvorlige sykdommer å gjøre seg gjeldende; på et tidspunkt var flåten helt ute av stand til å fungere ettersom så mange hadde blitt syke. Ettersom de syke ikke kunne settes i land, ble flere skip benyttet som hospitalskip mens pesten vedvarte.<ref>For Kongen og Flåten bind 2, s. 77</ref>