Redigerer Perikles (avsnitt)

=== Personlige angrep ===
[[Fil:Aspasie Pio-Clementino Inv272.jpg|thumb|Aspasia av Milet (cirka 469–406 f.Kr.), Perikles' ledsager]]
Perikles og hans venner var aldri immune mot angrep, siden det å være den fremste i Athen ikke var det samme som absolutt styre.<ref>Fornara-Samons, ''Athens from Cleisthenes to Pericles'', [http://content.cdlib.org/xtf/view?docId=ft2p30058m&chunk.id=d0e2016&toc.depth=1&toc.id=d0e2016&brand=eschol/ 31]</ref> Rett før utbruddet av Peloponneskrigen, stod Perikles og to av hans nærmeste, Fidias og sin ledsagerske [[Aspasia]], foran en rekke personlige og juridiske angrep.

Fidias hadde hatt ansvaret for alle byggeprosjektene og ble først anklaget for å underslå gull som var tiltenkt statuen av Athene. Så ble han anklaget for umoral, siden han hugget inn slaget til [[amasoner|amasonene]] på skjoldet til Athene og skar ut en figur som minnet om ham som en skallet, gammel mann, i tillegg til en figur som lignet Perikles i kamp med en amasone. Perikles' fiender fant også et falskt vitne mot Fidias som het Menon.

Aspasia, som var kjent for sin evne til å konversere og gi råd, ble anklaget for å korrumpere kvinnene i Athen for å tilfredsstille Perikles' perversjoner.<ref>Suda, article [http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?login=guest&enlogin=guest&db=REAL&field=adlerhw_gr&searchstr=alpha,4202 Aspasia] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?login=guest&enlogin=guest&db=REAL&field=adlerhw_gr&searchstr=alpha,4202 |date=20150924122324 }}</ref> Aspasia var antagelig en [[prostitusjon i antikkens Hellas#Het.C3.A6re|hetære]] og drev et [[prostitusjon|bordell]]<ref>R. Just,''Women in Athenian Law and Life",144</ref>, selv om disse påstandene er omstridt blant moderne forskere.<ref>N. Loraux, ''Aspasie, l'étrangère, l'intellectuelle'', 133-164</ref><ref>M. Henry, ''Prisoner of History'', 138-139</ref> Anklagene mot henne var antagelig ikke mer enn ubevist sladder, men hele opplevelsen var svært bitter for Perikles. Selv om Aspasia ble frikjent takket være et sjeldent emosjonelt utbrudd fra Perikles, døde hans venn Fidias i fengsel. En annen venn av ham, Anaxagoras, ble angrepet av [[ekklesia (antikkens Hellas)|ekklesiaen]] for sin religiøse tro.

I forlengelsen av disse anklagene angrep ekklesiaen Perikles selv ved å be ham rettferdiggjøre sitt angivelige sløseri med, og vanstyre av, offentlige midler. Perikles var ifølge Plutark så redd for den kommende rettssaken at han ikke lot athenerne trekke seg for [[lakonia|lakedamonierne]]. Beloch tror også at Perikles med vilje satte i gang krigen for å beskytte sin politiske stilling hjemme.<ref>K.J. Beloch, ''Die Attische Politik seit Perikles'', 19-22</ref> Dermed var Athen på begynnelsen av Peloponneskrigen i den ubekvemme posisjonen at de la sin fremtid i hendene på en leder viss prestisje var blitt alvorlig svekket for første gang på over et tiår.