Redigerer Paris’ dom (avsnitt)

== Dramatisering ==
[[Fil:Lucas Cranach d. Ä. - The Judgment of Paris - WGA05629.jpg|thumb|left|upright|Paris' dom av [[Lucas Cranach den eldre]], mellom 1512 og 1514.]]
[[Fil:Angelica Kauffman - El juicio de Paris.jpg|thumb|[[Angelica Kauffmann]], 1770-1797.]]
Myten har blitt grunnlag for en [[opera]], ''The Judgement of Paris'', med en [[libretto]] av [[William Congreve]] som ble satt til musikk av fire [[Barokkmusikk|barokkomponister]] i London: [[John Weldon (musiker)|John Weldon]], [[John Eccles (komponist)|John Eccles]], [[Daniel Purcell]] og [[Gottfried Finger]], som en del av musikktevling i 1700-1701.<ref>[http://www.resonusclassics.com/the-judgment-of-paris «Daniel Purcell: The Judgment of Paris»] {{Wayback|url=http://www.resonusclassics.com/the-judgment-of-paris |date=20160914143950 }}, ''Resonus Classics''</ref><ref> [http://operaatchilmark.weebly.com/about-the-judgment-of-paris.html «About Eccles – The Judgment of Paris»], ''Opera at Chilmark''</ref> [[Thomas Arne]] komponerte et meget vellykket stykke til den samme libretto i [[1742]]. Operaen ''Le Cinesi'' («Kinesiske kvinner») av [[Christoph Willibald Gluck]] (1754) konkluderte med en [[ballett]], Paris' dom, sunget av en vokalkvartet. [[Francesco Cilea]]s opera fra 1902, ''Adriana Lecouvreur'' består også av en ballettsekvens med samme tema.

Romanforfatteren [[Gore Vidal]] navnga og baserte sin bok fra [[1952]], ''The Judgment of Paris'', etter denne historien.

Paris' dom var gjort ''burlesque'' (i betydningen et litterært, dramatisk eller musikalsk verk som hadde til hensikt skape latter ved å karikere et seriøst verk)<ref> [http://www.oed.com/view/Entry/24999 «Burlesque»], ''Oxford English Dictionary'', Oxford University Press</ref> i musikalen ''The Golden Apple'' (1954). I dette er de tre gudinnene blitt redusert til tre husmødre i en småby i den amerikanske [[USAs delstater|delstaten]] [[Washington]]. De spør Paris, en reisende selger, om å bedømme kakene de har bakt til et kirketreff. Hver av kvinnene (borgermesterens kone, skolelæreren, og ekteskapskobleren) appellerer til Paris som til sist velger ekteskapskobleren. Hun kobler ham sammen med Helen, byens tøs, som stikker av med ham.

I den amerikanske TV-serien ''Helen of Troy'' (2003) opptrer Paris' dom, men kun kortvarig og kun Hera og Afrodite tilbyr bestikkelser. Alle de tre gudinnene er tekkelig kledt. Afrodite gir Paris en visjon av Helena (Helen), mens hun får en gjensidig visjon av ham.

I TV-serien ''Hercules: The Legendary Journeys'' (1995-1999) er denne skjønnhetstevling noe endret med at Afrodite og Athene er med, men den tredje gudinnen er Artemis framfor Hera. Gulleplet er blitt til en gave fra Afrodite med den magiske evnen at det kan gjøre enhver dødelig kvinne bli forelsket i den mann som holder eplet. Den andre betydelige endringen er at både dommeren og gudinnene opptrer i badedrakt.