Redigerer Panikklidelse (avsnitt)

===Psykoterapi/samtalebehandling===
Kognitiv atferdsterapi (CBT) og en utprøvd form for psykodynamisk [[psykoterapi]] har vist seg effektiv i behandling av panikklidelse med og uten agorafobi.<ref name="Marks93"/><ref>{{cite journal |author=Milrod BL, Leon AC, Barber JP, Markowitz JC, Graf E |title=Do comorbid personality disorders moderate panic-focused psychotherapy? An exploratory examination of the American Psychiatric Association practice guideline |journal=J Clin Psychiatry |volume=68 |issue=6 |pages=885–91 |year=2007 |month=June |pmid=17592913 |url=http://article.psychiatrist.com/?ContentType=START&ID=10003109 |doi=10.4088/JCP.v68n0610}}</ref><ref>{{cite journal |author=Barlow DH, Gorman JM, Shear MK, Woods SW |title=Cognitive-behavioral therapy, imipramine, or their combination for panic disorder: A randomized controlled trial |journal=JAMA |volume=283 |issue=19 |pages=2529–36 |year=2000 |month=May |pmid=10815116 |url=http://jama.ama-assn.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=10815116 |doi=10.1001/jama.283.19.2529}}</ref> En rekke randomiserte kliniske studier har vist at CBT oppnår panikk-fri status hos 70-90 % av pasientene.<ref name="Choy"/>

Noe bedring kan bli observert etter forholdsvis kort tid - rundt 6 til 8 uker. Psykoterapi kan forbedre effektiviteten av medisinering, redusere sannsynligheten for tilbakefall for pasienter som har avbrutt medisinering, og tilby hjelp til mennesker med panikklidelse som ikke har respondert som ønsket på medisinering.<ref name="Choy">{{cite journal |author=Choy Y |title=Treatment Planning for Panic Disorder |journal=Psychiatric Times |volume=25 |issue=2 |date=1. februar 2008 |url=http://www.psychiatrictimes.com/panic-disorder/article/10168/1147676}}</ref>

Målet med kognitiv atferdsterapi er å hjelpe en pasient med å omorganisere tankeprosesser og engstelige tanker omkring en opplevelse som frembringer panikk. Ved kognitiv atferdsterapi kan man kontrollert forsøke å indusere panikkangst.  

Symptominduksjon pågår vanligvis i ett minutt og kan omfatte:

* '''Tilsiktet hyperventilering'''  – skaper svimmelhet og tåkesyn ([[hypokapni]])
* '''Snurre rundt i en stol'''  – skaper svimmelhet og forvirring om retning
* '''Puste gjennom et sugerør'''  – skaper [[dyspné]] og innsnevring av luftveier  
* '''Holde pusten'''  – skaper følelsen av å være andpusten 
* '''Løpe på stedet'''  – skaper økt puls, pust og svette 
* '''Spenne kroppen'''  – skaper følelsen av å være spent og årvåken 

Poenget ved symptominduksjon er at øvelsene skal etterligne de mest skremmende symptomene ved et panikkanfall. Symptominduksjon bør gjentas tre til fem ganger per dag frem til pasienten har liten eller ingen angst i forhold til de symptomer som blir indusert. Ofte vil det ta uker før pasienten ikke føler noe angst i forhold til de induserte symptomene. Med gjentatte forsøk lærer en person gjennom erfaring at disse symptomene ikke trenger å fryktes, og hen blir mindre sensitiv for disse opplevelsene. 

For pasienter med panikklidelse med agorafobi vil kognitiv atferdsterapi vanligvis innbefatte '''in vivo eksponering''' . Dette innebærer at pasienten sammen med en terapeut gradvis blir eksponert for den faktiske situasjonen som provoserer panikk.<ref name="Choy"/>

En annen form for psykoterapi som har vist effekt i kontrollerte kliniske studier, er '''panikk-fokusert psykodynamisk psykoterapi'''. Denne formen for behandling fokuserer på rollen som avhengighet, separasjonsangst, og sinne spiller i å forårsake panikklidelse. Den underliggende teorien antar at på grunn av biologisk sårbarhet og/eller tidlige traumatiske erfaringer vil mennesker med panikklidelse ha en fryktbetinget avhengighet av andre for å føle trygghet, noe som fører til separasjonsangst og defensivt sinne. Behandling innebærer først å utforske de stressorene som fører til panikkepisoder, deretter en utforskning av psykodynamikken i konfliktene som er underliggende og forsvarsmekanismene som bidrar til panikkanfallene. Behandlingsformen retter oppmerksomhet mot temaer som overføring og separasjonsangst i terapeut-pasient-forholdet.<ref>{{cite journal |author=Busch FN and Milrod BL |title=Panic-Focused Psychodynamic Psychotherapy|journal=Psychiatric Times |volume=25 |issue=2 |date=1. februar 2008 |url=http://www.psychiatrictimes.com/psychotherapy/article/10168/1147526}}</ref>
 
Komparative kliniske studier tyder på at muskelavslapningsteknikker og pusteøvelser ikke er effektivt i å redusere panikkanfall.<ref name="Choy"/> Faktisk kan pusteøvelsene øke risikoen for tilbakefall.<ref>{{cite journal |author=Schmidt NB, Woolaway-Bickel K, Trakowski J ''et al.'' |title=Dismantling cognitive-behavioral treatment for panic disorder: questioning the utility of breathing retraining |journal=J Consult Clin Psychol|volume=68 |pages=417–424 |year=2000 |url=http://psycnet.apa.org/index.cfm?fa=search.displayRecord&uid=2000-15699-006 |doi=10.1037/0022-006X.68.3.417 |pmid=10883558 |issue=3}}</ref>