Redigerer Oslofeltet (avsnitt)

===Karbontiden===
[[Karbon (geologi)|Karbon]] var for ca. 359&ndash;299 millioner år siden. Denne perioden har fått navnet etter de store kullavsetningene som ble dannet bl.a. i Tyskland og England. I karbon var dyrelivet rikt: edderkopper, kakerlakker og skorpioner var det mange typer av. Store øyenstikkere. Fiskene fortsatte å utvikle seg, men karbon var paddenes tidsalder.

I seinkarbon startet dannelsen av Osloriften, og ville vare i ca. 70 millioner år. Denne perioden var preget av vulkanisme og opptrengning av store mengder smeltemasser fant sted. [[Drammensgranitt]], [[syenitt]] og [[larvikitt]] ble til under denne tiden. Rundt om i Oslofeltet kan man finne råtne bergarter som tyder på at store menger fluider ble skilt ut fra smeltemassene, og primære mineraler ble hydrotermalt omvandlet til nye mineraler. Denne prosessen førte også til at tungmetaller ble utfelt fra bergartene, og derfor er det mulig å finne [[sølv]], [[sink]], [[kobber]], [[bly]] og [[jern]] blant annet i Oslofeltet. Varme fluider påvirket de nære bergartene rundt de store intrusivene, og bergartene ble omdannet ved kontaktmetamorfose. Store vulkaner som ble til kalderaer er også typisk for denne perioden.

Osloriften utviklet seg i seks stadier fra seinkarbon til tidligtrias.<ref>Bjørn T. Larsen, Snorre Olaussen, Bjørn Sundvoll og Michel Heerman: ''Vulkaner, forkastninger og ørkenklima. Osloriften og Nordsjøen i karbon og perm, 359&ndash;251 millioner år''. I Ivar Ramberg et al. (red.): ''Landet blir til. Norges geologi''. Norsk Geologisk Forening 2007.</ref>

Stadium 1 for riftdannelsen varte fra seinkarbon, 310&ndash;296 millioner år siden. Dette var forstadiet til riftingen. Under denne tiden ble et grunt sedimentært basseng dannet foran restene av den kaledonske fjellkjeden. I Oslofeltet finnes sedimentære bergarter med innslag av vulkansk materiale ([[Askergruppa]]) med fossiler av fisk, muslinger og planter som levde i ferskvann.