Redigerer Orbital (avsnitt)

== Orbitalenes form ==
[[Fil:Single electron orbitals.jpg|right|thumb|300px|Skisser av formene for ett-elektron ''s'', ''p'',''d'' og ''f'' orbitaler<ref>Shriver and Atkins 1994: Inorganic Chemistry ISBN 0-7167-2398-0</ref>]]
Beskrivelsen av orbitalenes form er i sin natur unøyaktig. Et hvilket som helst elektron vil til forskjellige tider kunne befinne seg i en hvilken som helst avstand og retning fra atomkjernen på grunn av [[uskarphetsrelasjon]]en

Men elektronet har mye høyere sannsynlighet for å befinne seg i enkelte områder, og man kan beskrive en grenseflate der elektronet har høy sannsynlighet for å befinne seg i det innesluttede volumet og lav sannsynlighet for å befinne seg utenfor denne grenseflaten. Den eksakte grensen kan velges tilfeldig men vil følge et nivå for sannsynlighetsfordelingen <math>\psi^2</math> (se over). Denne grenseflaten definerer orbitalets form. 

Hovedkvantetallet <math>n</math> bestemmer overordnet orbitalets energi og størrelse, og ettersom <math>n</math> øker, øker også orbitalets størrelse.

Generelt bestemmer bikvantetallet <math>\ell</math> orbitalets form og magnetisk kvantetall orienteringen, men formen vil avhenge av forhold mellom <math>\ell</math> og ''m<sub>i</sub>''. ''s''-orbitalet har kuleform med senter i atomkjernen. ''p''-orbitalet har form av to ellipsoider tangerer hverandre ved kjernen og de tre p orbitalene (magnetisk kvantetall -1,0,1) er orientert med aksen gjennom senter av ellipsoidene og tangeringspunktet ligger langs x,y,og z aksen. Generelt er ''m<sub>i</sub>''=0 symmetrisk om z-aksen og -/+''m<sub>i</sub>'' innebærer 90 grader rotasjon om en akse. Høyere nivåer fører til stadig mer komplekse former. Orbitaler for atomer med flere elektroner vil være forskjellig fra en-atom orbitaler, men normalt antar man at orbitalene er tilnærmet lik disse.


[[Fil:Water molecule dimensions.svg|right|thumb|300px|Bindingsvinkel for vannmolekylet]]
Orbitalets form vil sammen med kjerneladningene (atomnummer) ha betydning for molekylets geometri. I vann (H<sub>2</sub>O) er ytterste orbital for oksygenet 2p<sup>4</sup> og for hydrogen 1s<sup>1</sup>. S-orbitalet er symmetrisk, mens de to halvfylte p orbitalene står 90° på hverandre og i utgangspunktet plasserer hydrogenatomene i en vinkel på 90 grader med hverandre. Fordi oksygen har høy [[elektronegativitet]] får vi en [[polar kovalent binding]] og elektronene vil stor grad være tiltrukket oksygenet og skjerme denne kjernen. De uskjermede hydrogenkjernene gir derfor en gjensidig frastøtende kraft. Summen av disse effektene forklarer vannets bindingsvinkel på omkring 104.5°<ref>Dr. Richard F.W. Bader, An Introduction to the Electronic Structure of Atoms and Molecules, http://www.chemistry.mcmaster.ca/esam/Chapter_6/section_4.html</ref>