Redigerer Olav den hellige (avsnitt)

== Tilbake til Norge ==
Kildene om Olav Haraldsson er mer usikre i denne perioden enn tidligere, på grunn av mangel på samtidige eller nær samtidige kilder. Det er derfor vanskeligere å skille ut det som med rimelighet skjedde, fra det som er legender. Sagaene fra 1200-tallet regnes å ha liten troverdighet.<ref>Se for eksempel Lawson, M. K. (2011): ''Cnut, England's viking king 1016-35'', side 74: «Few historicans today place much trust in the (det vil si ''Heimskringla'') sagas .. as sources for the eleventh century».</ref> Beretningene har også ulike kronologier over når og i hvilke sammenhenger hendelser skjedde.

Etter [[Olav Tryggvason]]s død ved [[slaget ved Svolder]], ble Norge styrt av danskekongene med ladejarlene som kongenes lokale representanter. Da Svein Tjugeskjegg døde i 1014 var det sønnen [[Harald Sveinsson]] som overtok Danmark, og trolig også Norge. Da Harald døde i 1018, var Knut den mektige arveberettiget til Norge. Dersom Olavs intensjon i 1015 var å overta herredømmet over hele Norge, var det viktig å overvinne eller få vekk Ladejarlene. Sagaene forteller at noe av det første Olav gjorde, var å overfalle [[Eirik Håkonsson|Eirik Jarl]]s ([[963]] – [[1024]]) sønn, [[Håkon Eiriksson]] og ta ham til fange.<ref>Morten, 2013, side 87.</ref> Eirik hadde da vært på reise med noen få menn. Olav ga Eirik [[grid (historie)|grid]] mot at han forlot landet og reiste til sin far, Eirik Ladejarl, i [[Northumberland]]. Året etter kom Eirik Ladejarls bror [[Svein Håkonsson|Svein Jarl]] med en flåte fra [[Trøndelag]]. Det ble et slag i Nesjar i [[Langesundsfjorden]]. Svein rømte da han ikke kunne vinne.<ref>Morten, 2013, side 96ff.</ref> Snorre forteller på 1220-tallet, at Olav reiste østover, der han grunnla kjøpstaden [[Borg (by)|Borg]] ([[Sarpsborg]]) i [[1016]].<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Olav_den_helliges_saga Olav den helliges saga] «''Efter det lagde kong Olav den nordre syssel under sig og fór om sommeren helt øster [syd] til Elven; han fik nu alle kongelige indtægter langs sjøen og paa øerne. Men da det led paa sommeren, vendte han tilbage nord i Viken og lagde op efter Raumelven. Der er en stor fos, som heder Sarp; et nes gaar ud i aaen nordenfra [vestenfra] imod fossen. Der lod kong Olav sætte et gjærde af sten og torv og tømmer tvers over neset og grave dige udenfor og gjorde der en stor jordborg. Men i borgen lagde han grund til en kjøbstad''».</ref> Dersom opplysningen er rett, må han ha anlagt Borg i danskekongens rike ([[Viken (historisk område)|Viken]]). Det gjør opplysningen tvilsom.{{tr}} [[Theodoricus monachus|Theodoricus]] skrev i andre halvdel av 1100-tallet i [[Historien om de gamle norske kongene]], i stedet at Olav dro til Øvre fylket (Ringerike) og overvintret hos sin stefar Sigurd og mora Åsta.<ref>[[Egil Kraggerud]]: Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 351. På latin: ''secessit in superiorem proinciam ibique hiemauit cum uitrico suo Siwardo et Asta matre''." (Kraggerud, 2018, side 50-52)</ref>

Sagaene er samstemte i at Olav lot seg hylle til [[konge]] og vi vet at Olav utstedte mynter der han titulerer seg som konge ([[rex]]). Det er likevel usikkert når det skjedde. Dersom han kom til Norge som kong Knuts representant, har nok Olav i starten bare gått inn i rollene som Ladejarlene hadde tidligere. Olav sluttet etter hvert allianser med svenskekongen [[Olof Skötkonung]], og giftet seg med hans datter [[Astrid Olofsdatter]]. Olav må på et tidspunkt ha brutt freden med kong Knut. Sammen med svenskekongen [[Anund Jakob]] prøvde Olav å erobre Danmark i 1026, mens Knut var i England. Olavs menn startet med å herje i [[Sjælland]]. Knuts hær kom imidlertid tilbake til Danmark, og den norske og svenske hæren gjemte seg i en svensk fjord. Det ble et [[Slaget ved Helgeå|slag ved Helgeå]] i Skåne, som endte med seier til Knut. Olav etterlot sine skip, og flyktet til fots tilbake til Norge.<ref>Morten, 2013, side 155ff.</ref> Med en langt sterkere millitærmakt og ressurser tilgjengelig, var det nok etterpå bare et tidsspørsmål når Knut ville rydde opp i Norge.