Redigerer Obeliskskipet (avsnitt)

=== Konstruksjon ===
Landström rekonstruerte utseendet av obeliskskipet basert på relieffet i sin bok ''«Egyptiska Skepp 4000-600 f.Kr»'' med de to 57 meter høye obelisker som utgangspunkt, men måtte konstaterte at ethvert rekonstruksjonsforsøk basert på relieffet og ufullstendige opplysninger aldri ville klare å gjengi det korrekte bildet. Sluttresultatet var et umåtelig stort skip med et 95 meter langt skrog som skulle være 9,5 meter høyt midtskips. Detaljene om prammens konstruksjon har blitt bevart på relieffet og er generelt ansett for å være lettere å tolke.

Tre synlige rekker av utstikkende endestykker på de gjennomgående bjelker kunne observeres på skroget. Dette betyr at man hadde forsterket konstruksjonen med bedre tverrskips styrke med 22 bjelker per rekke låst fast mellom bordgangene fra relingen nedover til vannlinjen, dermed tilsammen 66 tverrgående bjelker formodentlig av sedertre istedenfor lokale treemner. For- og akterstevner var nesten visket bort på relieffet, og kunne ikke rekonstrueres med absolutt sikkerhet utover grove skisser. Massive trosser var bundet rundt endene for å spenne sammen endene på skroget som på havgående skip under ekspedisjonen til Punt i Hatshepsuts regjeringstid, et konstruksjonstrekk som hadde eksistert helt siden det gamle rikets tid.

Nesten samtidige havgående fartøyer i det gamle Egypt fram til slutten på det nye rikets tidsregning hadde ikke indre avstivning i lengderetningen, og dermed var ekstra sårbart mot [[hogging og sagging|sagging- eller hogging]]-fenomenet. Det oppstår bøyespenninger på skipsskroget når det er i vannet, om man har mer last foran og akter i skipet, kan det bøye seg under vekten, dvs. ''hogging''. Det motsatte tilfellet er om man har mer last i midten av skipet og mindre foran og akter, dvs. ''sagging''. Skroget måtte ha tilfredsstillende styrke i lengderetningen, og det var ikke mulig å ha kjøl på obeliskskipet. Egypterne hadde sine egne løsninger på dette, og det er den utvendige trossen som ble spent mellom stevnene ovenpå galger eller gafler.

Obeliskskipet hadde ikke én, men mange utvendige trosser fra forstevnen mot en tverrgående stokk reist mellom to «gaffelstøtter», deretter seks andre fram til akterstevnen over det åpne lasterommet som de to obelisker var lagt på. Et komplisert system med minst fem trosser var brukt for å spenne sammen stevnene på skroget og dermed stabilisere det på langs. Dessverre er det ikke gode detaljer om dette systemet på relieffet, slik at det kom en rekke tolkninger på hva og hvordan dette var utformet. Sölvers tolkning av dette systemet gikk ut på at man hadde meget kraftige trosser midtskips mellom de to innerste gaffelstøtter som trossene fra stevnene sluttet mot, men det er bare en hypotese.

Som de fleste elvefartøyer i Nilen hadde ikke prammen kjøl, men var flatbunnet, med hjelp av vanntrykket som skulle holde sammen undervannsskroget. Forholdene på den relative rolige floden med nedgående strøm med muddergrunn og sandbanker gjorde kjølen overflødige, den flate og glatte bunnen var mest hensiktsmessig. Obeliskskipet hadde fire store stevnror, to på hver side, som er nesten like lange som den mindre båten langs forskipet på relieffet. Landströms rekonstruksjonen indikerte en lengde på 18 meter.