Redigerer Nynorsk (avsnitt)

=== Bøyingsverk ===
Et [[Grammatisk kjønn|grammatisk kjønn]] er ikke karakterisert av [[substantiv|substantivbøyinga]] aleine. Det avgjørende er at kjønnet styrer bøyinga av andre ord som ''[[samsvarsbøying|samsvarsbøyes]]'' med substantivet. Dette gjelder ''[[determinativ]],'' ''[[adjektiv]]'' og ''[[partisipp]]''.

Bøyingsmønstera i nynorsk er svært like de tilsvarende i bokmål, men ulikt bokmål er hunkjønnsformene obligatoriske og må brukes der de finnes. For adjektiv og determinativ er det bare ei lita mengde med hunkjønnsformer igjen. Etter [[rettskrivinga av 2012]] har heller ikke partisipp for sterke verb ei egen hunkjønnsbøying. 

====Adjektiv====
''Liten'' er et av få adjektiv med ei egen hunkjønnsbøying i nynorsk. Andre adjektiv med hunkjønnsbøyning er også de som er danna av determinativ som f.eks determinativet ''eigen'', f.eks ''særeigen'' og ''stadeigen'' med hunkjønnsformene ''særeiga'', ''stadeiga'', som i «ein ''særeigen'' bil», «ei ''særeiga'' oppleving». 
{| class="wikitable"
|+Bøyningseksempel av adjektivet ''liten'' (som predikativ)
!Hankjønn
!Hunkjønn
!Intetkjønn
|-
|Bilen er '''''liten'''''
|Senga er '''''lita'''''
|Eplet er '''''lite'''''
|}
{| class="wikitable"
|+Bøyningseksempel av adjektivet ''liten'' (som attributt)
!Hankjønn
!Hunkjønn
!Intetkjønn
|-
|Ein '''''liten''''' bil
|Ei '''''lita''''' seng
|Eit '''''lite''''' eple
|}
De fleste adjektiv blir ellers bøyde som i bokmål, men adjektiv/partisipp med [[Diftong|diftongending]] får ofte dobbeltkonsonanter i intetkjønn:
{| class="wikitable"
|+Bøyning, adjektiv med diftongending<ref>{{Cite web|url=http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/samsvarsboying_adjektiv|title=Språkrådet|website=elevrom.sprakradet.no|access-date=2018-07-14}}</ref>
!Hankjønn/hunkjønn
!Intetkjønn
!Flertall
|-
|'''-'''
|'''-tt'''
|'''-e'''
|}
Det vil altså si at det på nynorsk heter «det er '''''greitt'''''», «det er '''''leitt''''' å høyre» osv.

====Partisipp====
Et av de mest markante trekka som skiller bokmål og nynorsk er bøyinga av [[perfektum partisipp]]. Nynorsk har et mer fullstendig bøyingssystem enn bokmål der både perfektum partisipp og adjektiv bøyes i kjønn og tall, her illustrert med ei sammenligning med adjektivet ''raudt''<ref>{{Kilde www|url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=raud&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=nynorsk|tittel=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka|besøksdato=2018-12-19|verk=ordbok.uib.no}}</ref> og partisippet ''sendt''<ref>{{Kilde www|url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=sendt&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=nynorsk|tittel=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka|besøksdato=2018-12-19|verk=ordbok.uib.no}}</ref> av verbet ''sende''. Perfektum partisipp er verb som fungerer som et adjektiv og blir derfor bøyde i samme grad som et adjektiv<ref>{{Kilde www|url=http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/samsvarsboying|tittel=Språkrådet|besøksdato=2018-12-19|verk=elevrom.sprakradet.no}}</ref> 
{| class="wikitable"
|+Sammenlikning med adjektivet ''raudt'' og partisippet ''sendt''
!Hankjønn
!Hunkjønn
!Intetkjønn
!Flertall
|-
|Boksen er ''rau'''d'''''
|Pakka er ''rau'''d'''''
|Brevet er ''rau'''dt'''''
|Pakkene er ''rau'''de'''''
|-
|Boksen er ''sen'''d'''''
|Pakka er ''sen'''d'''''
|Brevet er ''sen'''dt'''''
|Pakkene er ''sen'''de'''''
|}
På bokmål ville ''sendt'' bli brukt for alle kjønn samt. som flertallsform, mens det på nynorsk er ulik form for både hankjønn/hunkjønn, intetkjønn og flertall. 

Samsvarsbøying for partisipp hender også for pronomen som i «eg/du/ho/han vart ''sen'''d''''' til Oslo» og «det vart ''sen'''dt''''' til Oslo», helt analogt til samsvarsbøying av adjektiv «eg/du/ho/han er ''rau'''d'''''», «det er ''rau'''dt'''''». 

Det finnes flere slike bøyningsmønster på nynorsk for partisipp. Disse følger akkurat de samme mønstera som ovenfor, men bøyningsendingene er ulike. Bøyingsforma for partisippet er bunden av hvilken [[Nynorsk#Verb|verbbøyningsklasse]] det er snakk om. For bokmål og nynorsk finnes det to verbbøyningsklasser kalt de [[Svake verb|svake]] og de [[Sterke verb|sterke verba]]. Eksempelet ovenfor med ''sendt'' var en av bøyningene for de svake verba. I nynorsk får sterke verb (som f.eks verbet ''skrive'') følgende partisippbøying<ref>{{Kilde www|url=http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/samsvarsboying|tittel=Språkrådet|besøksdato=2018-09-13|verk=elevrom.sprakradet.no}}</ref>:
{| class="wikitable"
|+Partisippbøying for sterke verb i nynorsk
!Hankjønn/hunkjønn
!Intetkjønn
!Flertall
|-
|'''-en'''
|'''-e'''
|'''-ne'''
|}
{| class="wikitable"
|+Eksempel på partisippbøying for det sterke verbet ''kome''
!Hankjønn
!Hunkjønn
!Intetkjønn
!Flertall
|-
|Boksen er ''kom'''en'''''
|Pakka er ''kom'''en'''''
|Brevet er ''kom'''e'''''
|Pakkene er ''kom'''ne'''''
|}
På bokmål ville man ofte skrevet ''kommet'' i alle tilfella ennå det også er lov til å skrive ''kommen'' og ''komne''. Partisippbøyinga kan sammenlignes med adjektivbøyinga i nynorsk/bokmål, da de følger akkurat de samme mønstera uten noen unntak. Akkurat som at det heter «boksen er ''komen''» så heter det «boksen er ''fin''» da både ''fin'' og komen er hankjønnsform og samsvarsbøyes med substantivet ''boksen'' som er hankjønn. Og akkurat som at det heter «brevet er ''fint''» så heter det «brevet er ''kome''» da både ''fint''/''kome'' er intetkjønnsformer og substantivet ''brev'' er intetkjønn. Det blir samsvarsbøying i begge tilfelle fordi ei tid av [[Kopulaverb|kopulaverbet]] ''vere'' benyttes (i begge tilfella presens av vere; ''er''). 

Flere eksempel på dette bøyningsmønsteret finnes nedenfor. Før [[rettskrivinga av 2012]] fantes det også ei egen hunkjønnsbøyning, dette var et -i suffiks. 

Alle partisipp og adjektiv må [[Samsvarsbøyning|samsvarsbøyes]] både som [[Attributivt verb|attributt]] (f.eks «ei ''raud/send'' pakke») og etter [[kopulaverb]] (som i eksempla ovenfor, f.eks «pakka er ''raud/send''»). Dette gjelder for alle tider av kopulaverba. Kjente kopulaverb i nynorsk er i stor grad de tilsvarende kopulaverba for bokmål. ''Bli'' og ''verte'' er slike kopulaverb som begge betyr ''bli'' og kan brukes om hverandre. ''verte'' har norrøne røtter og derfor mer fullstendig nynorskbøyning, ''bli'' har nedertyske røtter. Videre er ''vere'' også et kopulaverb som svarer til kopulaverbet være i bokmål og er det verbet som er nytta i eksempelet ovenfor (''er'' er presens av ''vere''). [[Nynorsk#Refleksive verb|De refleksive verba i nynorsk]] og i bokmål er også kopulaverb der det må samsvarsbøyes. 

Følges det ovennevnte bøyingsmønsteret for sterke verb med de nevnte kopulaverba så får vi følgende eksempelsetninger. Her samsvarsbøyes alle verb etter alle mulige tider av kopulaverba ''vere'', ''verte'' og ''bli.'' Til sammenligning vil de tilsvarende verba i bokmål også utløse samsvarsbøyning, men bare i tall for partisipp - for eksempel skilles det i bokmål tradisjonelt bare mellom partisippformene ''skrevet/skrevne''. Nedenfor er de alle de ulike verbtidene av disse kopulaverba som gir samsvarsbøying. Merk også at infinitiven av verba kan gi samsvarsbøyning i tillegg til de tidene nevnt nedenfor, f.eks «mannen ønskjer ''å bli/verte'' lauslat'''en'''». 
{| class="wikitable"
|+Eksempel på samsvarsbøying med kopulaverb av sterke verbpartisipp
!Hankjønn
!Hunkjønn
!Intetkjønn
!Flertall
|-
|Protokollen er skriv'''en'''
|Lista er skriv'''en'''
|Brevet er skriv'''e'''
|Breva er skriv'''ne'''
|-
|Mannen var lauslat'''en'''
|Kvinna var lauslat'''en'''
|Dyret var lauslat'''e'''
|Gutane var lauslat'''ne'''
|-
|Guten har vore opptek'''en'''
|Jenta har vore opptek'''en'''
|Barnet har vore opptek'''e'''
|Jentene har vore opptek'''ne'''
|-
|Tingen blir/vert forbod'''en'''
|Rifla blir/vert forbod'''en'''
|Skytevåpenet blir/vert forbod'''e'''
|Skytevåpena blir/vert forbod'''ne'''
|-
|Mannen blei/vart drep'''en'''
|Fluga blei/vart drep'''en'''
|Dyret blei/vart drep'''e'''
|Dyra blei/vart drep'''ne'''
|-
|Protokollen har blitt/vorte les'''en'''
|Boka har blitt/vorte les'''en'''
|Brevet har blitt/vorte les'''e'''
|Bøkene har blitt/vorte les'''ne'''
|}
Her har nynorsk store likheter med svensk. På svensk heter det «mannen är ''upptagen''», «barnet är ''upptaget''» og «kvinnorna är ''upptagna''» som sammenlignet med det nynorske partisippet ''oppteken'' følger det samme systemet med bøyning i kjønn og tall, som vist i eksempelet i bøyningstabellen ovenfor. Partisippa i nynorsk blir altså bøyde i kjønn og tall akkurat som i svensk. Dette er i motsetning til bokmål og dansk hvor perfektum partisipp generelt sett bare bøyes i tall (bokmål; «mannen er ''opptatt''», «kvinnene ''er opptatt/opptatte''»). 

Det finnes noen unntak fra disse samsvarsbøyningsreglene for både adjektiv og partisipp, dette er kjent som [[Pannekakesetning|pannekakesetninger]]. De finnes særlig for adjektiv og er da svært like de tilsvarende i bokmål. I motsetning til bokmål så finnes også disse unntaka for partisipp, for eksempel i setninga «parkering er ''forbode''», som nevnt i artikkelen om pannekakesetninger.  
{| class="wikitable"
|+Eksempel på samsvarsbøying som attributt
!Hankjønn
!Hunkjønn
!Intetkjønn
!Flertall
|-
|Ein ''skriv'''en''''' protokoll
|Ei ''skriv'''en''''' bok
|Eit ''skriv'''e''''' brev
|To ''skriv'''ne''''' brev
|}
 
De svake verba samsvarsbøyes etter følgende mønster gitte i tabellene nedenfor. Det er særlig her nynorsk har store likheter med partisippbøyningssystemet i svensk da flere av disse verba også blir bøyde i kjønn og tall og flere av bøyningsendingene er like. Det svenske systemet står likevel sterkere da de har full samsvarsbøyning i kjønn og tall for blant annet a-verb, mens dagens nynorsk har bare ei form for a-verb i alle tilfelle, som vist nedenfor. I nynorsk er det også etter den nye [[rettskrivinga av 2012]] mulig å la være å samsvarbøye partisipp av svake verb etter kopulaverb, men de må samsvarsbøyes som attributt<ref>{{kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Norsk/Rettskrivingsreformer/nynorsknorm/bekgrunn/Innstilling/Nye-reglar-samsvarboying-av-perfektum-partisipp/|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2017-01-12|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170113162119/http://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Norsk/Rettskrivingsreformer/nynorsknorm/bekgrunn/Innstilling/Nye-reglar-samsvarboying-av-perfektum-partisipp/|arkivdato=2017-01-13|url-status=død}}; Nye reglar: samsvarsbøying av perfektum partisipp</ref>. I svensk er begge tilfelle obligatoriske. 
{| class="wikitable"
|+Partisippbøyinga for a-verb<ref>{{Cite web|url=http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/samsvarsboying_adjektiv|title=Språkrådet|website=elevrom.sprakradet.no|access-date=2018-07-14}}</ref>
!Hankjønn/hunkjønn/intetkjønn/flertall
|-
|'''-a'''
|}
{| class="wikitable"
|+Partisippbøying for e-verb (-de i fortid) og j-verb<ref>{{Cite web|url=http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/samsvarsboying_adjektiv|title=Språkrådet|website=elevrom.sprakradet.no|access-date=2018-07-14}}</ref>
!Hankjønn/hunkjønn
!Intetkjønn
!Flertall
|-
|'''-d'''
|'''-t'''
|'''-de'''
|}
E-verba med -te i fortid har de samme bøyningene som i bokmål:
{| class="wikitable"
|+Partisippbøyinga for e-verb (med -te i fortid)<ref>{{Cite web|url=http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/samsvarsboying_adjektiv|title=Språkrådet|website=elevrom.sprakradet.no|access-date=2018-07-14}}</ref>
!Hankjønn/hunkjønn/intetkjønn
!Flertall
|-
|'''-t'''
|'''-te'''
|}
{| class="wikitable"
|+Partisippbøying for kortverb<ref>{{Cite web|url=http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/svake_VERB|title=Språkrådet|website=elevrom.sprakradet.no|access-date=2018-07-14}}</ref>
!Hankjønn/hunkjønn
!Intetkjønn
!Flertall
|-
|'''-dd'''
|'''-dd/-tt'''
|'''-dde'''
|}
{| class="wikitable"
|+Eksempel på samsvarsbøying som attributt, svake verb
!Hankjønn
!Hunkjønn
!Intetkjønn
!Flertall
|-
|Ein ferdiglag'''a''' rapport
|Ei ferdiglag'''a''' suppe
|Eit ferdiglag'''a''' måltid
|To ferdiglag'''a''' måltid
|-
|Ein nedlag'''d''' fabrikk
|Ei nedlag'''d''' verksemd
|Eit nedlag'''t''' føretak
|To nedlag'''de''' føretak
|-
|Ein steng'''d''' veg
|Ei steng'''d''' bru
|Eit steng'''t''' gjerde
|To steng'''de''' bruer
|-
|Ein halvgjor'''d''' rapport 
|Ei halvgjor'''d''' oppgåve
|Eit halvgjor'''t''' arbeid 
|To halvgjor'''de''' rapportar
|-
|Ein nå'''dd''' milepåle 
|Ei nå'''dd''' grense
|Eit nå'''dd'''/nå'''tt''' mål
|To oppnå'''dde''' mål
|}
Det blir tilsvarende bøyning når partisippet er etter et kopulaverb; «vegen er ''steng'''d'''''», «gjerdet er ''steng'''t'''''», «vegane er ''steng'''de'''''» men dette er valgfri bøyning etter [[rettskrivinga av 2012]]. Partisippbøyning av svake verb som attributt i kjønn og tall som vist i tabellen ovenfor er fortsatt obligatorisk, akkurat som i det svenske språket.

====Determinativ====
Determinativa i nynorsk skiller seg fra de i bokmål ved at mange av dem har ei egen hunkjønnsbøying som må samsvare med kjønnet til det etterfølgende substantivet som ofte ikke eksisterer i bokmål. I bokmål brukes oftest hankjønnsformene av determinativ og adjektiv også i hunkjønn slik at man i praksis har to kjønn som i [[riksmål]] og dansk. I nynorsk har man der i mot egne hunkjønnsformer som er obligatoriske å bruke.
{| class="wikitable"
|+Eiendomsord<ref>{{Cite web|url=http://elevrom.sprakradet.no/skolen/minigrammatikk/tema/eigedomsord|title=Språkrådet|website=elevrom.sprakradet.no|access-date=2018-07-14}}</ref>
!Hankjønn
!Hunkjønn
!Intetkjønn
!Flertall
|-
|Min
|Mi
|Mitt
|Mine
|-
|Din
|Di
|Ditt
|Dine
|-
|Sin
|Si
|Sitt
|Sine
|-
|Vår
|Vår
|Vårt
|Våre
|}
Alle disse orda eksisterer i bokmål, men hunkjønnsformene er påbudte i alle tilfelle. Altså kan man ikke skrive «''min'' vakre jente» som man kan i bokmål men men må skrive «''mi'' vakre jente».
{| class="wikitable"
|+Bøyninga av ''ingen''<ref>{{Cite web|url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=eigen&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=nynorsk|title=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka|website=ordbok.uib.no|access-date=2018-07-14}}</ref>
!Hankjønn
!Hunkjønn
!Intetkjønn
!Flertall
|-
|ingen
|inga
|inkje
|ingen
|}
Hunkjønnsforma ''inga'' finnes forøvrig på bokmål også, men ikke forma ''inkje'' (tilsvarende forma for ''inkje'' i bokmål er ''intet'').

Eksempler:

* Eg har '''''ingen''''' bil

* Eg har '''''inga''''' hytte
* Eg har '''''inkje''''' hus
* Eg har '''''ingen''''' hytter

{| class="wikitable"
|+Bøyninga av ''egen''<ref>{{Cite web|url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=eigen&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=nynorsk|title=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka|website=ordbok.uib.no|access-date=2018-07-14}}</ref>
!Hankjønn
!Hunkjønn
!Intetkjønn
!Flertall
|-
|eigen
|eiga
|eige
|eigne
|}
Eksempel:

* Min '''''eigen''''' bil
* Mi '''''eiga''''' hytte
* Mitt '''''eige''''' hus
* Mine '''''eigne''''' bilar

{| class="wikitable"
|+Bøyninga av ''noen''<ref>{{Cite web|url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=noko&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge|title=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka|website=ordbok.uib.no|access-date=2018-07-14}}</ref>
!Hankjønn
!Hunkjønn
!Intetkjønn
!Flertall
|-
|nokon
|noka
|noko
|nokre/nokon
|}
Eksempel:

* Eg har ikkje sett '''''nokon''''' bil
* Eg har ikkje sett '''''noka''''' hytte
* Eg har ikkje sett '''''noko''''' hus
* Eg har ikkje sett '''''nokre'''''/'''''nokon''''' bilar
{| class="wikitable"
|+Bøyninga av ''annen''<ref>{{Kilde www|url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=andre&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&nynorsk=+&ordbok=begge|tittel=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka|besøksdato=2018-08-16|verk=ordbok.uib.no}}</ref>
!Hankjønn
!Hunkjønn
!Intetkjønn
!Flertall
|-
|annan
|anna
|anna
|andre
|}
Eksempel: 

* Ein '''''annan''''' bil
* Ei '''''anna''''' hytte
* Eit '''''anna''''' hus
* To '''''andre''''' bilar

Videre har også determinativet ''einkvan'' bøyning i alle kjønn (som ikke betyr enhver, men «en eller annen»).