Redigerer Norsk avishistorie (avsnitt)

===Avisstruktur og avisdød===
Etter 1950 fulgte en periode med reell nedgang i antall aviser og antall steder med konkurrerende aviser, men fra midten av 1960-tallet steg antall aviser igjen. I 1992 kom det ut 195 aviser i Norge. Også avissalget målt i antall solgte aviser per husstand fulgte et lignende mønster med nedgang fra 1950, ny vekst fra 1970 med en topp på slutten av 1980-tallet. I 1992 ble det trykket 600 aviskopier per 1000 innbygger. Medlemmene i Norske avisers landsforbund hadde i 1960 et samlet opplag på 1,67 millioner, dette tallet hadde i 1992 vokst til 2,96 millioner.<ref>Mathisen, Thomas (1993): Makt og medier. Innføring i mediesosiologi. Oslo: Pax.</ref>

En kunne ganske raskt dele avisene i tre grupper. De store byavisene med solid økonomi til både å lage bra innhold og minst like viktig, å opprette et finmasket distribusjonsnett langt utenfor det naturlige redaksjonelle dekningsområdet. [[Nummer-to avis]]ene, det vil si aviser som var nest størst på utgiverstedet, som slet med dårlig økonomi og manglende konkurransekraft både om de beste medarbeiderne og om annonsekronene. Den tredje gruppen var som oftest små [[lokalavis]]er som var alene om både sitt redaksjonelle marked, og om annonsemarkedet.

Aviskonkurransen etter krigen skulle i særlig grad gå ut over nummer-to avisene. Her spilte flere forhold inn. Økt kostnadsnivå i samfunnet og økt behov for ny teknologi ble ofte for mye for mange aviser. Særlig overgangen fra [[blysats]] til [[fotosats]] på 1960-tallet og en ny teknologiovergang på 1970-tallet i form av direkte innskriving på [[data]] førte til en rekke avisnedleggelser. Tilsammen 55 aviser ble lagt ned fra 1950 til 1975.