Redigerer Norrønt (språk) (avsnitt)

== Syntaks ==
[[Syntaks]] betyr ords stilling i forhold til hverandre. Bokmål er et syntaks-språk fordi setningene her endrer mening hvis man flytter rundt på ordene. F.eks: <br />
Olav ga Harald en hest.<br />
Harald ga Olav en hest.<br />
De to setningene betyr to forskjellig ting fordi ordene er stokket om. Men siden norrønt er et kasus-språk har man ikke denne problemstillingen. Her får ordene endinger som bestemmer hvilken rolle de har i setningen.F.eks: <br />
''Olafr gaf Haraldi hest.''<br />
''Haraldi gaf Olafr hest.''<br />
Disse setningene betyr akkurat det samme. Olaf har fått en r-endelse fordi han står i nominativ og dermed er subjektet, Harald har fått en ekstra i fordi han står i dativ og er indirekte objekt, mens hest ikke har fått noen ending som objekt i akkusativ. Altså betyr begge setningene at Olav ga Harald en hest.

===Lærd og folkelig stil===
I norrøn [[prosa]]litteratur skilles det gjerne mellom «[[lærd stil|lærd]]» og «folkelig» stil. Den lærde stilen ble brukt i oversettelser fra fremmede språk og i verker som krevde kjennskap til utenlandsk litteratur. Denne stilen hadde en kompleks setningsstruktur, en stor ordrikdom preget av [[fremmedord]] og nydannelser, samt utstrakt bruk av retoriske [[stilfigur]]er. Den folkelige stilen var preget av dagligdags og muntlig språk, og ble brukt i fortellende prosa (for eksempel [[saga]]ene og [[lov]]tekster).