Redigerer Norge i etterkrigstida (avsnitt)

== Hverdagsliv og forbrukerkultur ==
I etterkrigstiden fikk nordmenn generelt høyere [[levestandard]] og bedre økonomi, spesielt fra slutten av [[1950-årene]]. Rasjoneringen av varer tok gradvis slutt de første årene etter krigen. Meieriprodukter kunne selges fritt etter fire år, mens kjøtt, [[kaffe]] og [[sukker]] var rasjonert helt til [[1952]]. Mer luksuspregede forbruksartikler var regulert enda lenger, og rasjoneringen av [[bil]]er ble ikke avsluttet før i [[1960]]. Dette var en bevisst reguleringsøkonomi fra statens side for å sikre rettferdig fordeling av goder. Etterkrigstiden var også en periode der forskjellene i inntekt og levestandard var små. Variasjonene i lokale kulturer og skikker ble også mindre enn før, slik at nordmenn totalt sett ble mer like enn noen gang før eller senere.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Even Lange]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/mennesker/1803-hoyere-levestandard-mindre-forskjeller.html «Høyere levestandard, mindre forskjeller»]. Hentet 6. jan. 2017.</ref> Etterhvert som rasjoneringen ble avviklet, ble det raskt etablert en ny forbrukerkultur. Ny teknologi som [[vaskemaskin]]er og [[kjøleskap]] ble etterhvert allemannseie, og salg av forbruksvarer ble hjulpet av økt tilgang til [[kredittkort]]. Norske importrestriksjoner forsvant med [[EFTA]]-medlemskap i [[1961]], noe som betydde større tilbud for norske forbrukere. Gjennom hele perioden økte nordmenns kjøpekraft og forbruk.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Gro Hagemann]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/hus-og-hjem/1809-norge-blir-et-forbrukersamfunn.html «Norge blir et forbrukersamfunn»]. Hentet 6. jan. 2017.</ref>