Redigerer Nahmanides (avsnitt)

== Disputten i Barcelona, 1263 ==
[[Fil:Jaume I Palma.jpg|thumb|150px|right|Jakob I av Aragón.]]
Nahmanides, først som rabbiner av Girona og senere som hovedrabbiner av [[Catalonia]], synes ha levd et hovedsakelig rolig liv. Da han var framskreden alder ble hans liv forstyrret av en hendelse som fikk ham til å forlate sin familie og sitt land, og vandre i fremmede land. Det var den religiøse disputten hvor han ble tilkalt for å forsvare sin tro i [[1263]]. Initiativet til debatten var foretatt av en [[Apostasi|apostasisk]] (frafallen) jøde, [[Pablo Christiani]], som hadde blitt sendt av [[dominikanerordenen]]s generalsuperior [[Raymond de Penyafort]] til kong [[Jakob I av Aragonia]], med det krav at kongen beordret Ramban (Nahmanides) for å stå til ansvar for anklagene som ble rettet mot jødedommen.

Pablo Christiani hadde forsøkt å få jødene til å oppgi det de trodde på og isteden konvertere til [[kristendom]]men. Overbevist om at hans motstandere ville bli tvunget til å møte opp i frykt for å fornærme kristnes følelser, forsikret Pablo kongen at han ville bevise kristendommens sannhet fra Talmud og andre rabbinske skrifter. Tamban svarte bekreftende på kongens beordring, men ba om at han ble garantert fullstendig [[ytringsfrihet]]. I fire dager, [[20. juli|20.]] til [[24. juli]], diskuterte han med Pablo Christiani i nærvær av kongen, hoffet, og mange kristne geistlige.<ref>Gottheil, Richard; Kohler, Kaufmann: [http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=386&letter=D&search=disputation#1191 Disputations], ''Jewish Encyclopedia''</ref><ref>{{cite book|title=כתבי הרמב"ן|author=הרמב"ן, |publisher=מוסד הרב קוק}}</ref>

Emnene som ble diskutert var:
* hvorvidt [[Messias]] noen gang hadde oppstått
* hvorvidt den Messias som profetene kunngjorde kunne bli betrakte som guddommelige eller som et menneske født av menneskelige foreldre
* hvorvidt jøder eller kristne var i besittelse av den sanne tro.

Christiani argumenterte, basert på flere [[Midrash|aggadiske]] avsnitt, om [[Fariseere|fariseernes]] trodde at Messias hadde levd i løpet av den talmudske tid, og at de tilsynelatende mente at Messias derfor var før [[Jesus]]. Nahmanides imøtegikk med Christianis fortolkninger var ''per se'' (i seg selv) fordreininger; rabbinerne ville ikke antyde at Jesus var Messias mens, på samme tid, uttrykkelig motsette seg ham som det. Nahmanides fortsatte å gi kontekst for den teksten som Christiani siterte og viste at de var klart forstått forskjellig enn slik Christiani hadde framlagt det. I tillegg demonstrerte Nahmanides fra tallrike kilder i Bibelen og Talmud at tradisjonell jødisk tro gikk i motsatt retning enn til Christianis postulater.

Nahmanides fortsatte med å vise at de bibelske profetene anså den framtidige Messias som et menneske, en person av kjøtt og blod, og ikke som en guddom slik de kristne så på Jesus. Han slo fast at deres løfter om et regime om universell fred og rettferdig var ennå ikke oppfylt. Tvertimot, siden Jesu framtoning hadde verden vært fylt med vold og urettferdighet, og blant alle trosretninger var kristne de mest krigerske.

:''«[... det synes meget underlig at... ] skaperen av Himmelen og Jorden søkte tilflukt i morslivet til en bestemt jødisk frue, vokste der for ni måneder og ble født som et barn, og etterpå vokste opp og ble forrådt i hendene på sine fiender som dømte ham til døden og henrettet ham, og etterpå... han kom til live og kom tilbake til sitt opprinnelige sed. Forstanden til en jøde, eller en hvilken som helst annen person, kan rett og slett ikke akseptere disse påstandene. Du har i hele ditt liv hørt hele prester som fylt ditt hode og margene i dine bein med denne lære, og det har satt seg i deg på grunn av den tilvante vane. [Jeg ville argumentere at om du hørte disse tankene for første gang, nå, som en voksen], ville du aldri akseptere dem.»''

Han slå fast at spørsmålene om Messias var av mindre [[Dogme|dogmatisk]] viktighet for jødene enn hva de fleste kristne kunne tenke seg. Grunnen gitt av ham for denne modige påstanden er at det er mer fortjenstfullt for jøder å observere forskriftene under en kristen hersker, mens man er landflyktighet og lider ydmykelser og mishandling, enn under styret til Messias, da alle ville nødvendigvis handle i henhold til Loven.

Etter hvert som disputten vendte seg i favør av Nahmanides begynte jødene i Barcelona å frykte dominikanernes raseri, og bønnfalt ham om å ikke fortsette; men kongen, som Nahmanides hadde gjort kjent med engstelsen til jødene, anmodet ham om å fortsette. Disputten ble derfor fortsatt, og endte med en fullstendig seier for Nahmanides som kongen lot tre av med en gave på trehundre gullstykker som et tegn på hans respekt. Kongen bemerket at han aldri hadde møtt en mann som, selv om han hadde feil, argumenterte så godt for sin posisjon.

Dominikanerne på sin side hevdet uansett at de hadde vunnet disputten, noe som tvang Nahmanidestil å utgi teksten til debatten. Fra denne utgivelsen valgte Pablo Christiani utvalgte avsnitt som han lot utlegge som [[blasfemi]] mot kristendommen og forkynte det til overhodet for sin orden, Raymond de Penyafort. En anklage ble deretter formet og en formell klage mot verket og dens forfatter ble framført for kongen. Kongen ble tvunget til behandle den, men da han ikke stolte på dominikanernes rett, sammenkalte han en egen kommisjon og beordret at prosessen ble gjort i hans nærvær. Nahmanides innrømmet at han hadde hevdet mange ting mot kristendommen, men han hadde ikke skrevet noe som han ikke hadde benyttet i sin disputt i kongens nærvær som hadde innvilget ham ytringsfrihet.

Rettferdigheten i hans forsvar ble anerkjent av kongen og kommisjonen, men får å tilfredsstille dominikanerne ble Nahmanides dømt til landflyktighet i to år og at hans pamflett ble fordømt til å bli brent. Han kan også ha fått en bot, men det ble fjernet som en gunst til Benveniste de Porta, som i henhold til en del forskere<ref>''Graetz Gesschichte der juden'', Vol. VII, ss. 440-441; Chazan, Barcelona & Beyond, s. 199</ref> var bror av Nahmanides. Dominikanerne fant imidlertid denne straffen altfor mild og via pave [[Klemens IV]] synes det som om de lyktes å få endret de to årene med landflyktighet til en evigvarende forvisning. Andre forskere mener at identifikasjonen av Bonastruc de Porta med Nachmanides er ikke korrekt.<ref>Mayer Kayserling, ''JQR Review 8'', 1896, s. 494</ref> Om deres syn er riktig var det faktisk to mennesker som ble funnet blasfemiske i den samme tiden og stedet.