Redigerer Nālandā (avsnitt)

=== Nālandā under Pālariket ===
{{utdypende|Pālariket|Jagaddala mahavihāra}}
{{utdypende|Odantapuri|Somapura mahavihāra|Vikramaśila}}
[[Pālariket]] oppstod i det nordøstlige India i år 750 og regjerte frem til 1174. De var et buddhistisk dynasti, men buddhismen på deres tid var en blanding av [[mahāyāna]] som ble praktisert i Nālandā og [[vajrayāna]] («diamantvognen»), en [[esoterikk|esoterisk]] og [[Tantra|tantrisk]] avart av mahāyānalæren. Nālandā var en kulturell arv fra Guptarikets store tidsalder, og det ble både lovpriset og elsket. Pālaregentene var profilerte byggere og i deres regjeringstid ble det bygd fire andre store klostre (''mahāvihāras'') etter modell av klosteret i Nālandā, i henholdsvis [[Jagaddala mahavihāra|Jagaddala]],{{#tag:ref|Klosteret i Jagaddala spesialiserte seg på [[Vajrayana|vajrayāna]]. Et stort antall tekster som senere ble en del av ''[[Kangyur]]'' og ''[[Tengyur]]'' i [[den tibetanske buddhistiske kanon]] ble komponert eller kopiert ved klosteret i  [[Jagaddala mahavihāra|Jagaddala]].<ref name="Dutt1988_378"/>|group="lower-alpha"|name="Jagaddala"}} [[Odantapuri]], [[Somapura mahavihāra|Somapura]] og [[Vikramaśila]]. Klosteret i Odantapuri ble grunnlagt av [[Gopala I]], stamfaren til den kongelige linjen, bare 9,7&nbsp;km unna Nālandā.<ref name="Dutt1988_349_352"/>

Inskripsjoner i Nālandā tyder på at Gopala I's sønn [[Dharmapala (keiser)|Dharmapala]], som grunnla det store vihāra (''mahāvihāra'') i Vikramaśila, også synes å ha vært en støttespiller av det gamle klosteret i en eller annen form. Det var likevel Dharmapala's sønn, den 9. århundres keiser og grunnleggeren av det store vihāra i Somapura, [[Devapala (Paladynastiet)|Devapala]], som synes å ha vært Nālandā's fremste beskytter på denne tiden. Flere metalliske figurer som inneholder referanser til Devapala har blitt funnet i dets ruiner så vel som to notable inskripsjoner. Den første av disse, en [[Nalandainskripsjonen|kobberplate-inskripsjon]] som er avdekket i Nālandā, gir detaljer om et legat av [[Sailendra]]dynastiets konge [[Balaputradeva]] av ''Suvarnadvipa'' ([[Sumatra]] i dagens [[Indonesia]]). Denne kongen av [[Srivijaya]], «som var tiltrukket av de mange fortreffeligheter ved Nālandā», hadde bygd et kloster der og hadde bedt Devapala om å gi inntektene fra fem landsbyer for dets vedlikehold, en forespørsel som ble oppfylt. [[Ghosrawan]]-inskripsjonen, den andre inskripsjonen fra Devapala's tid, nevner at han mottok og beskyttet ''Viradeva''; han var en lærd innenfor [[Vedaene|vediske skrifter]] og ble senere overhode av Nālandā.<ref name="Scharfe2002_152"/><ref name="Wink2002_268"/>

De fem setene for buddhistisk læring i det østlige India, dannet et statlig støttet nettverk og lærde personer beveget seg fritt mellom dem. Hvert av de fem stedene hadde sitt eget offisielle segl med et [[dharmachakra]], flankert av et dådyr på hver side, et motiv som refererte til Buddha's preken i rådyrsparken i [[Sarnath]]. Under motivet var navnet på institusjonen. I Nālandā's tilfelle var det ''Śrī-Nālandā-Mahāvihārīya-Ārya-Bhikṣusaḿghasya'', som betyr ''Fellesskapet av Ærverdige Munker av det store klosteret i Nālandā''.<ref name="Dutt1988_352"/><ref name="Ghosh1939_55"/>

Tilstrekkelige mengder med [[epigrafi]]ske og litterære bevis viser av Pālaene fortsatte med å støtte Nālandā litterært. Det store vihāra var likevel mindre enestående i denne perioden ettersom de fire andre institusjonene hadde trukket bort en rekke lærde munker fra Nālandā. Vajrayāna økte i utbredelse, og Nālandā som en gang hadde vært et senter for mahāyāna ble mer og mer fiksert på tantriske doktriner og magiske ritualer. Den tibetanske historikeren Tāranātha hevdet i det 17. århundre at Nālandā kan ha vært under kontroll av overhodet til klosteret i Vikramshila på et eller annet tidspunkt.<ref name="Dutt1988_344_346"/><ref name="Ghosh1939_10"/>